Rørosbanen er benevnelsen på jernbanen fra Hamar over Elverum-Røros-Støren til Trondheim. Banen ble åpnet i parseller mellom 1875 og 1877. Strekningene Åmot-Koppang og Støren-Singsås ble åpnet ved årsskiftet 1875/76. Den 12. oktober 1877 ble hele banen åpnet av kongen på Røros stasjon. Rørosbanen ble landets første stambane, og den første med fjellovergang.
Arkitekt for Grundset-Åmotbanen, Georg Andreas Bull, hadde påbegynt arbeidet med bygningene for strekningen Støren-Åmot. Prosjekteringsarbeidene for denne strekningen ble overtatt av Peter Blix (1831-1901), jernbaneanleggenes arkitekt fra 1873 til 1878.
Bull hadde utarbeidet to stasjonsbygningstyper for strekningen Åmot-Tynset som han ga betegnelsene «Stor national» og «Liden national». Han benyttet en rektangulær, symmetrisk plan, og stilelementene mente han å ha funnet i den lokale byggeskikken.
Blix utviklet typene videre for høyfjellsstrekningen på Rørosbanen. Blix' versjon av «Stor National» eller «Mellemstation 1ste klasse» ble oppført på Alvdal, Tynset og Singsås. Den har et midtparti i to etasjer med tverrstilt gavl mot sporet og to lavere sidefløyer. Den oppløste bygningskroppen og det bratte saltaket er karakteristisk for arkitekttegnete hus på 1870-tallet.
Bygningen er oppført i tømmer. Etasjeskillet er på langsidene poengtert ved fremstikkende, dekorerte bjelkehoder. Det karakteristiske takutstikket blir båret av et rikt dekorert konsollsystem med utskårne, profilerte avslutninger. Dekoren ytterst på vindskiene og på sperrehodene har en særegen form og er av høy kvalitet. Disse dekorelementene er karakteristiske for Blix' stasjonsbygninger.
Eksteriøret er i stor grad intakt, bortsett fra dører og noen vinduer som er fornyet og endret. De dekorative elementene er godt bevart.
Arbeid med utskifting/tilbakeføring av deler av taket på stasjonsbygningen ble igangsatt i 1998. Det gamle skifertaket på venteromsdelen er beholdt, og eternitt og stålplater erstattet med samme type skiferheller som opprinnelig. Arbeidene er godkjent av Riksantikvaren.
Singsås stasjon utgjør et helhetlig stasjonsanlegg med stasjonsbygning, godshus og garasje liggende etter hverandre langs nordsiden av sporet. Stasjonsbygningen og godshuset ligger inntil den hellelagte perrongen og er forbundet ved et rekkverk av jern, med åpning for trappen som fører opp til perrongen fra gatesiden.
Bygningen har kulturhistorisk betydning som et typisk eksempel på hvordan jernbanen bygde for å imøtekomme sine funksjonelle behov og for å gi status til sin virksomhet. Sammen med andre viktige eksempler på jernbanens bygningsmasse fremstår denne bygningen som et representativt kulturminne i norsk jernbane- og samferdselshistorie. Den er med på å vise bredden, variasjonen og kvaliteten i jernbanens bygninger.