• 87577

    id
    • 87577
    navn
    • Skansen/ Tollbod område
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    informasjon
    • Skansen ligger sentralt ved sjøkanten i Tromsø by, ved det smaleste punkt i Tromsøsundet. Anlegget som helhet representerer 200 år med tollervirksomhet i Tromsø. Tollvesenet etablerte seg på Skansen i 1787 og brukte anlegget frem til de siste bygningene ble solgt i 1974. De eldste bygningene ligger innenfor vollene på skansen, som i seg selv har en mye eldre historie som festningsverk. Tollbodanlegget i Tromsø ble bygd opp fra 1789 og utover på 1800-tallet. Allerede i 1787 ble det bestemt å anlegge tollstasjon på Tromsøya. Tidligere hadde ikke utenlandske fartøyer tillatelse til å seile på Nord-Norge, men etter at handelen ble frigitt, planla myndighetene både kjøpsteder og tollstasjoner. Tollstasjonen i Tromsø ble plassert på Tromsøya på grunn av øyas strategiske beliggenhet med gjennomgangstrafikk med jekter og småfartøyer. Denne plasseringen kunne ivareta myndighetenes tollinteresser, idet skutene kunne stoppes og tollen innkreves. Tollstasjonen i Tromsø er derved et synlig bevis på utvikling av offentlig administrasjon, handel og kontakt med utlandet i den nordlige landsdel. Tollkammerets plassering i byen er strategisk i forhold til funksjonen. Skansen ligger på et nes ut i sundet med godt utsyn over leia. Her er også strandlinje, slik at det var mulig å ha naust og pakkhus, noe som var en forutsetning for tollkammeret. Plasseringen i byen viser også tollkammerets viktighet. Tollstasjonen ble anlagt på Tromsøya allerede før byen fikk bystatus i 1794. Tollstasjonen var i tillegg til kirken en viktig begrunnelse for at byen i Troms ble lagt til Tromsøya. Tollstasjonen består av flere bygninger: administrasjonsbygninger, bolighus, pakkhus og flere uthus er bevart. Det er et intakt anlegg som på en god måte viser de ulike funksjonene som var tillagt tollkammeret, og som var nødvendige for at kammeret skulle fungere. Det var en selvfølge at tolleren drev gårdsbruk ved siden av, da både tolleren og byens andre borgere var avhengig av å produsere enkelte gårdsprodukter selv. Det var derfor naturlig å ha stabbur, fjøs og høyløe. Uthusene på Skansen ble da også satt opp for tollerens egen regning og var hans private eiendom. Slik sett er anlegget ikke bare av verdi som synlig minne etter tollkammeret og dets historie, men også for utviklingen av Tromsø by. Det er et representativt anlegg som viser byborgerens levemåte fra slutten av 1700-tallet. Tollbod anlegget representerer et helhetlig anlegg, det er godt bevart med bygningene intakt. Anleggets kontakt med sjøen er også bevart da fjæra ligger åpen foran tollkontoret. Denne fjæra er nå den eneste naturlige fjæra som er igjen i Tromsø sentrum, resten er fylt igjen og tilbygget med kaier. Det er få slike anlegg bevart, der både enkeltdeler og helheten er bevart. Den gamle tollbua er sannsynligvis også en av de eldste stående bygninger i Tromsø.
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:04:58Z
    kommune
    • 5501
    kulturminneId
    • 87577
    antallEnkeltminner
    • 9
    lokalId
    • 87577
    lokalitetsart
    • 20129
    lokalitetskategori
    • L-BVF
    målemetode
    • 82
    versjonId
    • 20210217
    nøyaktighet
    • 500
    synlig
    • Ja
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2000-02-28T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    datafangstdato
    • 2000-03-28T00:00:00Z
    opprettet
    • 2004-02-06T20:04:58Z
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z