Verdensteateret Kino i Tromsø ble åpnet søndag 4. juni 1916. Arkitekt var byens statskonduktør Peter Arnet Amundsen (1872 - 1958). Grunnlaget for kommunal kinodrift i Norge ble lagt ved kinoloven av 1913. I følge loven skulle all kinodrift være basert på kommunal konsesjon, og de fleste kommuner valgte selv å drive kino fremfor privat kinodrift. Da Tromsø kommune startet kommunal kinodrift 11916 var det i eget lokale tegnet spesielt for denne funksjonen, og etter en grundig utredning av sakens mange sider.
Verdensteateret Kino ligge sentralt plasser i Tromsø sentrum, på en rektangulær tomt mellom Storgata og Havnegata. Bygningen er utformet i to volumer, med en to-etasjes frontbygning med mansardtak mot Storgaten og et større bygningsvolum med saltak, som rommer selve kinosalen, bakenfor mot Havnegata. Det er kjeller under hele bygningskomplekset. I følge byggeanmeldelsen til Tromsø bygningskommission av 17.02.1915 er bygningen utført i pusset teglstein med etasjeskillere i armert betong og fundamentering og grunnmur i naturstein. Taket er tekket med skifer. Frontbygningen mot Storgata ble anmeldt til beboelse, mens bygningsvolumet mot Havnegata er anmeldt som kinematograf.
Fasaden mot Storgata er symmetrisk oppbygget med aksentuering av midtpartiet som et tårnmotiv med pyramideformet tak. Midtparfiet er dekorert med bygningens navn - KINEMATOGRAF - samt Tromsø byvåpen og byggeåret (1915) på veggfeltene mellom vinduene i de tre etasjene. På hver side av midtpartiet er det en to-fløyet inngangsdør med 2 vinduer over.
Fasaden mot Storgata har krysspost-vinduer og treeramsvinduer der de øverste rammene er smårutede. Takvinduene er to-rams med seks ruter i hver ramme, og i “tårnet” er det rundbuede, smårutede en-rams vinduer. Deler av vinduet i 1. etasje er beregnet for kinoplakater. Fasaden mot Storgata har kvaderimitasjon med enkelte glattpussede felter. To av i alt fire originale lysarmaturer er bevart. Bygningen er malt med en rød/rosa farve, opprinnelig farve er ukjent. Inngangen til kinoen var, som idag, i søndre sideparti i frontbygningen mot Storgata. Resten av I . etasjen mot Storgata var innredet til barbersalong med egen inngang mot nord. 2.etasje var opprinnelig kommunale kontorer for kemner og revisor, mens 3.etasje inneholdt vaktmesterleilighet, arkivrom og kontor for kinobestyreren. Trapperommet opp til 2.etasje og lofisetasjen har inngang fra passasjen på bygningens nordside.
Fra gateplan kom man inn i en gjennomgående vestibyle/korridor med trapp opp til kinoens foajé. Billettkiosken var plassert i denne korridoren mellom to dører som førte inn til kinoens tverrgående foajé. Vestibylen/lorridoren er endret.
Foajeen er tverrgående i hele bygningens bredde. Veggene er oppdelt i felter adskilt av pilastrer. Fra foajeen østvegg fører tre to-fløyede dører inn til kinosalen, og på gavlveggen mot nord førere en to-fløyet dør ut til smuget mellom kinoen og nabobygningen. Mot vest er det dører inn til to toaletter og en beskjeden garderobe. Originalt inventar er en trebenk langs den ene veggen med et ovalt speil med dekorert gullramme over. Over foajeen ligger maskinrommet som blir nådd via trapperommet i frontbygningen. Gulvet i foajeen var opprinnelig flislagt i sort-hvitt rutemønster. Farvebeholdningen var vesentlig i gull og hvitt.
Kinosalen er et rektangulært rom med skrånende gulv og med en teaterscene med lerret spent opp bak sceneteppet. Rundt scenen går det en forgylt prosceniebue, og foran scenen var det en orkestergrav. Orkestergraven mistet sin funksjonelle betydning etter at lydfilmen kom i 1930-årene, og den er i dag overbygd. Sideveggene er oppdelt i fem felter adskilt av pilastrer. Feltene er dekorert med veggmalerier av Tromsøkunstneren Sverre Mack. Etter sigende skal også midtfeltet i taket ha vært dekorert av Sverre Mack som en stjernehimmel mot en blå grunn. Midt i taket hang en stor elektronisk lysekrone med 30 lyspærer, utført i antikk jern med ornamenter av messing eller bronse. Lysekronen var liksom resten av interiøret tegnet av kinoens arkitekt, Peter Arnet Amundsen.
Salen hadde opprinnelig 349 sitteplasser og 50 ståplasser. Sitteplassene var arrangert i et midtfelt og to sidefelt med gangareal i aksene fra søndre og nordre inngangsdør. I 1939 ble stolene skiftet ut og samtidig ble de plassert samlet midt i salen med gangareal på hver side. Opprinnelig farvebeholdning var kun i hvitt og gull.