Fra SKE: NTNU Gløshaugen utgjør det som var campus for det opprinnelige høgskoleanlegget til NTH. Hovedbygningen ligger sentralt plassert hvor den er godt synlig fra byen og områdene rundt. Bak Hovedbygningen ligger et stort campus, med den gamle kjemibygningen og de store sentralbygningene, forbundet med den lange og brede korridoren som populært kalles "Flystripa", eller "Stripa", i midtaksen. Øst for campus ligger De varmetekniske laboratoriene og på vestsiden elektrobyggene. Vest for Hovedbygningen ligger Gamle fysisk institutt, og bakerst på skrenten ned mot Lerkendal ligger kjemiblokkene og Realfagbygget (kilde: Trondheim byleksikon s. 398). Til komplekset hører også Lerkendal gård med bygninger til.
Parken på nordsiden av Hovedbygningen er fredet. Hovedelementet i parken er alléen som går fra Elgeseter gate og Studentersamfundet i en bue opp til Hovedbygningen på Gløshaugen. Alléen består av platanlønn. De utgravde massene fra Hovedbygningen ble brukt til å lage terrasser foran bygningen.
For øvrig består parken av plener, hekker og gangveier, samt en rekke store trær. De vanligste tresortene er bjørk, lerk, kastanje og eik. På vestsiden av parken - som for øvrig ikke er fredet - finnes også edelgran, furu og flere svært høye popler.
De av NTNU Gløshaugens uteområder som berøres av fredningsforslag er parkområdet mellom Hovedbygningen, Gamle kjemi og Gamle elektro og avmerket område på Lerkendal gård.
Bygningene på Tyholt (fire byggnr i SKE) inngår også i komplekset:
11467 Havlaboratoriet, 11465 Kavitasjonslaboratoriet, 11468 Marinteknisk senter, 11466 Skipsmodelltanken.
På Gløshaugen ble NTH lokalisert etter at Stortinget 31.5.1900 vedtok at den nye institusjonen skulle plasseres i Trondheim. Gløshaugen rommer den største bygningsmassen ved NTNU og er hovedområdet for de teknologiske fagene.
Eiendomshistorikk fra SKE:
Den første delen av Gløshaugen ble ervervet av staten i 1886. Da ble Gløshaugen Vestre kjøpt og brukt til blindeskole. Etter at Stortinget i 1900 hadde vedtatt at NTH skulle legges til Trondheim stilte kommunen ytterligere arealer på Gløshaugen til disposisjon. Senere ble noen mindre parseller på Gløshaugen ervervet.
Halvparten av parken nord for Hovedbygningen eies imidlertid av kommunen. Idrettsbanen på østsiden eies også av kommunen, men disponeres og drives av NTNU.
Vitenskaps- og høgskole/universitetshistorien i Trondheim:
1776: Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab blir etablert.
1870: Trondhjems tekniske læreanstalt opprettes.
1910: Norges Tekniske Høiskole blir etablert, og høytidlige åpnet av kong Haakon VII 15. september 1910.
1922: Norges Lærerhøgskole blir etablert.
1939: Norges skipstekniske forskningsinstituttt, Tyholt etableres og Skipsmodelltanken åpnes som den første i Norden.
1950: SINTEF (selskapet for industriell og tekniske forskning ved NTH) etableres.
1968: Universitetet i Trondheim blir åpnet.
1996: Universitetet i Trondheim og Norges tekniske høgskole blir slått sammen til NTNU.
Gløshaugens historie:
1886: Staten kjøper Gløshaugen Vestre til blindeskole.
1900: Stortinget vedtar å legge Norges Tekniske Høiskole til Trondheim.
1909: De fire første professorer blir ansatt innen for fagene: varmekraftmaskiner, fysikk, elektroteknik og kjemi.
1910: Skolen åpner etter at byggeprogrammet gikk som planlagt.
1940-tallet: Utarbeidelse av ny generalplan for videre utbygging.
Kilder:
St.meld nr 11 1956 Om den videre utbygging av Norges tekniske høgskole.
NTH femti år. Olaf Devik 1960.
I statens eiendomsdatabase Propman har NTNU kompleksnummer 3400 og 3404.
Formål og begrunnelse fra Lokalitet:
Formålet med fredningen av de eldste bygningene på Gløshaugen er å sikre et unikt, historiefortellende bygningsmiljø som representerer det ypperste av teknisk utdanningshistorie i Norge. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
Formålet med fredningen av Vestre Gløshaugen er å sikre viktig spesialskolehistorie.
Formålet med fredningen av sidebygningene på Lerchendal gård er å sikre lystgårdhistorie.
Formålet er videre å sikre bygningenes kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier.
Trondheim har en lang akademisk historie der den teknologiske utdanningen har vært ledende. Stortinget vedtok i 1900 at Norges Tekniske Høiskole (NTH) skulle etableres i Trondheim og i 1910 var den offisielle åpningen.
Ingeniørutdanning var en av de tidligste høyere utdanninger i Norge: Det startet med Den frie Matematiske skole i Kristiania (1750) - Krigsskolen, deretter Bergseminaret på Kongsberg (1757) og Den kongelige Tegneskole (1818). Høyere ingeniørutdanning ble opprettet i Trondheim med Trondheim Tekniske læreanstalt (1869) som ble direkte forløper til Norges Tekniske Høiskole i Trondheim (1910).
Anlegget på Gløshaugen er tegnet av arkitekt Bredo Greve og har et formalt og storslått preg. Hovedbygningen (fredet 1994) danner en markant fasade mot byen og domkirken. De øvrige bygningene ligger i aksen bak og er bygget i samme formspråk som hovedbygningen. Disse er formålsbygget til spesifikke tekniske disipliner.
Hovedbygningen på Lerchendal gård har vært vedtaksfredet siden 1923. Sidebygningen og stabburet samt utomhus fredes nå som en viktig del av gårdsanlegget.