Beskrivelse fra lokalitet:
I 1883 ble det ved en kongelig resolusjon gitt konsesjon til "The Swedish and Norwegian Railway Co. Limited" på en normalsporet jernbane fra Luleå til Ofotfjorden. Hensikten med banen var å lage en permanent løsning for malmtransporten fra det uveisomme svenske høyfjellet. Selskapet fullførte imidlertid ikke anlegget, og arbeidet ble innstilt i 1889. Det halvferdige jernbaneanlegget ble stående i 9 år uten vedlikehold. Etter nye betydelige malmfunn ved Kirunavarre og Luossavarre bestemte Stortinget at banen skulle bygges, forutsatt at svenskene gjorde seg ferdig samtidig. 1898 ble den svenske og norske staten samt Gruveselskapet LKAB enige om å fullføre jernbaneutbyggingen fra malmfeltet til Ofoten. Banen ble åpnet for midlertidig trafikk sent i 1902.
I anleggsperioden ble det bygd et tyvetalls steinbrakker, hver med plass for 24 mann. Etter at anleggsarbeidet var over, skulle de brukes som banevokterboliger eller rastehytter for personalet. Solheimsbrakka ble bygd for arbeiderne som laget en større fylling som jernbanen går på. Her ble det også bygd tunnel, kanal og vanntunnel. Av de gjenværende steinbrakkene er det bare Solheimsbrakka og Tappelva som ikke er i sterkt forfall.
Solheimsbrakka ligger på et platå over kanalen og like ved Solheimstunnelen. Anleggsveien (rallarveien) går like ved, men brakka ligger til en tysk transportvei. Solheimsbrakka er en vinkelformet bygning oppført i fuget 1 meter tykk gråsteinsmur.
Solheimsbrakka er den best bevarte av de gamle steinbrakkene langs Ofotbanen. Den ligger i et område som i tillegg var sentralt i kampene om Ofotbanen i 1940, og var hovedkvarter for general Dietl. Dette har gjort den til den best kjente av brakkene. Gjennom beliggenheten like ved Solheimstunnelen, Solheimsfyllingen, vannkanalen og snøoverbygningene er brakka del av et miljø som også forteller om vilkårene for jernbaneanlegget og arbeiderne ved det.
Solheimsbrakka har høy kulturhistorisk verdi som et representativt eksempel på hvordan jernbanen bygde for å imøtekomme sine funksjonelle behov. Sammen med andre viktige eksempler på jernbanens bygningsmasse, fremstår Solheimsbrakka som et representativt kulturminne i norsk jernbane- og samferdselshistorie. Den er med på å vise bredden og variasjonen i norsk jernbanearkitektur.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Solheimsbrakka er en vinkelformet bygning oppført i fuget 1 meter tykk gråsteinsmur, med papptekket saltak. Hovedinngangen på langfasaden ligger mot øst. Vinkelutbygget ligger mot nord. Det har trepanel i sydfasaden og øvrige vegger i gråstein. På langfasaden mot øst er det et smalt langsgående utbygg i tre med saltak over den midtstilte hovedinngangen. Forøvrig har takflaten pulttak som en forlengelse av hovedtaket. Utbygget er oppført i bindingsverk med Iektepanel. En mindre utedo av tre står inntil bygningen mot nordvest. Vinduene or av samme type og dimensjon som på de opprinnelige tegningene. De er kvadratiske og har ni ruter. Når brakka ikke er i bruk, har den lemmer foran vinduene.
Solheimsbrakka er bygd i vinkel og stemmer ikke helt overens med typetegningen for "Barakke af Steen for 24 mand" som er rektangulær. Brakka hadde imidlertid denne formen opprinnelig, og bestod av tre rom hvor det midterste var felles lager/gang for de to arbeidslagenes soverom/oppholdsrom på hver side. Brakka ble siden utvidet med en steinfløy i vinkel, og utbygget i østfasaden ble forlenget slik at det nå dekker nesten hele den ene langsiden. Slik så den ut i 1940, noe bilder tatt i forbindelse med krigshandlingene viser.
Innvendig er brakka også endret i forbindelse med utvidelsen og inneholder i dag tre store rom. I to av rommene er veggene kledt med nytt møllerstupanel, og taket er kledt med plater. Rommet i vinkelfløyen har bevart eldre faspanel på veggene og i himlingen. Alle rommene har eldre tregulv og eldre dører.
Beskrivelse fra Bygg:
Hovedkonstruksjon i mørtlet/fuget stor naturstein, hovedbygg i 90 grader vinkel vindfang/gang i tilbygg mot øst oppført i bindingsverk utvendig kledd med lektepanel, nye husmorvinduer med utenpåliggende sprosser, sperretak/saltak med papptekke, kjeller på ca.15m2 midt under hovedbygg.