Arendal-Åmlibanen ble vedtatt av Stortinget i 1984 som del av "det store jernbanekompromisset", hvor Bergensbanen sammen med flere mindre strekninger ble vedtatt utbygget. Forlengelsen av Arendal-Åmlibanen til Treungen ble vedtatt i 1908. Bakgrunnen for utbyggingen var tømmertransport og gruvedriften ved Søfteland.
Sandå stasjon er typisk for arkitekturen mellom 1910 og 1920, som i samtiden ble omtalt som nasjonalromantisk. Stasjonen ble tegnet av Ivar Næss (1878-1936), som har fått en "moderne" utdannelse. Sandå stasjon viser tydelig denne kombinasjonen mellom de nasjonale forbilder og den internasjonale nybarokken. Stasjonsbygningens tak- og hovedform er sluttet og avgrenset, noe som gir bygningen et stramt klassisistisk preg. Samtidig viser panelet, de utskårne kapitelene og dekoren hvordan man har videreført landets rike trearkitektur fra det sene 1700-tallet. I Sandå stasjon søker Næss et nytt nasjonalt utrykk frigjort fra middelalderens fasttømrede nasjonale forestillingsverden.