Arendal-Åmlibanen ble vedtatt av Stortinget i 1894 som del av "det store jernbanekompromisset", hvor Bergensbanen ble vedatt sammen med en del mindre strekninger rundt om i landet. Arendal-Åmlibanen skulle knytte innlandet til kysten. Imidlertid ble det strid om traseen og plasseringen av stasjonen i Arendal, og banen ble derfor ikke åpnet før i 1910. Grimstadbanen (Frolandsbanen) ble åpnet som privatbane i 1907, og Rise var banens endestasjon og samtidig tilknytningspunkt med Arendal-Åmlibanen som var under bygging. Rise stasjon ble åpnet av NSB november 1908. Grimstadbanen fikk imidlertid ikke de forventede inntektene og ble allerede i 1912 overtatt av staten. Rise stasjonen var betjent frem til 1.november 1983.
Bebyggelsen langs Arnedal-Åmlibanens søndre del ble tegnet ar Paul Armin Due i hans siste tid som jernbanens arkitekt. Rise stasjon er en av bygningstypene Due hadde brukt på Egersund-Flekkefjordbanen. Rise stasjonsbygningen er en typisk representant for trebygninger i såkalt jugendstil, slik den ble utviklet i trearkitekturen etter århundreskiftet. I denne perioden var det norske samfunnet preget av nasjonalromantiske strømninger, noe som bl.a. hang sammen med unionsoppløsningen. Den dekorative ornamentikken fikk gjerne motiv hentet fra historisk dyre- og planteornamentikk, eller den kunne også være basert på den mer internasjonale jugendstilen. Det som kjennetegner disse trebygningene i forhold til sveitser- og dragestil, er en sluttet form uten sprang eller forskyvninger i fasaden, og at takene som regel er utformet i én sammenhengende flate. Et sentralt og gjennomgående tema var en svak bue som man finner over vinduer, trapper, i fasadeliv og som balkongutforming.
Som tidligere knutepunkt mellom Arendalsbanen og den i utgangspunkt privatdrevne Grimstadbanen er Rise stasjon et jernbanehistorisk interessant anlegg. Selv om enkelte av de opprinnelige bygningene er revet, fremstår stasjonen som et autentisk, helhetlig og bygningshistorisk verdifullt anlegg fra tiden rett etter århundreskiftet. Et særpreget, jugendinspirert vanntårn med høy autentisitet danner et helhetlig anlegg sammen med stasjonsbygningen og privébygningen. De bevarte elementer fra hageanlegget og den synlige perrongkanten beriker og utfyller miljøet.