Beskrivelse fra lokalitet:
Bergensbanen danner avslutningen på den tredje store utbyggingsepoken i norsk jernbanehistorie. Samtidig representerer banen det største løftet innen jernbanebyggingen her i landet. Parsellen Voss-Taugevatn-Gulsvik var ferdigstilt 1908. Seltuftberget Brakke ligger på strekningen Voss-Taugevatn. Etableringen av Bergensbanen fra Voss til Taugevatn og videre ned til Hallingdal var en meget krevende oppgave. Arbeidet kunne bare gjennomføres i sommersesongen, og de lange avstandene i det uveisomme fjellterrenget gjorde transporten av materialer og folk til et hovedproblem. Da vedtaket om utbyggingen av Bergensbanen var gjort, ble det reist et stort antall anleggsbrakker, stikningsbuer o.l. Det var mange ulike typer av brakker i forskjellige størrelser, for 14, 24, 28 og opp til 36 mann. Enkelte av disse var i stein som kunne hugges på stedet. Av trebrakker står det flere igjen, og de fleste er ombygd til turistformål. Den uveisomt beliggende Seltuftberget Brakke for 24 mann er nokså uforandret, og derfor et unikt minne fra anleggstiden. Seltuftberget Brakke er utført etter anleggets typetegning, type "for 24 mand". Denne brakketypen ble opprinnelig oppført tre steder; i Reinunga, Sætesdal og Seltuftberget.
Seltuftberget Brakke ligger ca. 160m syd fra Seltuftvannet og står isolert og uveisomt til med adkomst fra anleggsveien. Brakken ligger på en høy knaus med vid utsikt. Adkomsten er svært bratt, og flere steder er det montert jernleider hvor en må klatre for å komme opp. Jernbanesporet ligger sydøst for brakken i tunnel på et lavere nivå.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Seltuftberget Brakke har kvadratisk plan og bratt skifertekket saltak med loft/ hems. På øvre/ søndre langside er det bislag med nedtrukket tak, og på venstre gavl et lite inngangsbislag med saltak. Den bærende konstruksjonen er i tre, panelt med smal, liggende pløyd faspanel. I bislaget er det bindingsverk. Brakken er fundamentert på gråsteinsmur og har delvis kjeller. Resten er kryperom. Døren har skråpanel, og vinduene er 6-felts av empiretype. I annen etasje er det spissgavlede vinduer oppunder røstet. Planløsning og overflater er i stor grad opprinnelig. Panelet i sør- og østveggen er skiftet og erstattet med panel fra Storekleven vokterbolig som ble revet på 1980-tallet. Interiøret består av et stort hovedrom, med søyler og to langsgående dragere. I hjørnet mot sørøst er det køyesenger og i hjørnet mot sørvest en kjøkkenavdeling. Det går stige opp til loftet. Spiskammer ligger i bislaget hvor det er gammel veggpanel. I ytterveggen mot sør i bislaget er det en luke. Den murte pipestokken er ikke vist på originaltegningene.