Jernbanestrekningen mellom Lillestrøm og Kongsvinger ble åpnet i 1862. Arkitekter for bygningene langs strekningen var Heinrich Ernst Schirmer (1814-87) og Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno (1826-82) som også hadde vært arkitekter for Hovedbanens bygninger. Schirmer og von Hanno må regnes som de mest betydelige og innflytelsesrike arkitekter i Norge på denne tiden. For mellomstasjonene på Kongsvingerbanen utviklet arkitektene to stasjonsbygningstyper i tre, kalt Fetsund-type (2.kl.) og Haga-type (3.kl.). Bygningene ble prosjektert og utført i plankelaft med sinknov og utvednig panel. Den førstnevnte fikk en tverrstilt gavel ut mot sporet, med balkong fra stasjonsmesterleiligheten. Haga-typen som ble oppført på Sander, er en enklere bygning i halvannen etasje med saltak uten tverrstilt gavl. I første etasjes ene halvdel er venterom og ekspedisjonslokaler. Stasjonsmesterleiligheten omfatter resten av første etasje samt loftsetasjen. Stasjonsbygningen er den eneste gjenstående eldre bygning på stasjonen. Godshus og privé som inngikk i byggeprogrammet, og som ble oppført omtrent samtidig, er nå borte. Stasjonsbygningen er en typisk representant for trebygninger i såkalt sveitserstil slik disse ble utviklet i trearkitekturen i 1860- og 1860-årene. Jernbanens bygninger ble tegnet av tidens fremste arkitekter og ble utformet i tråd med de mest moderne stilidealer og byggeteknikker. Disse bygningene fikk derfor stor betydning for utbredelsen av den nye arkitekturen og for de generelle endringene i byggeskikken utover landet. Sander stasjon hører til blant de eldste stasjonene som er bevart.