Kongsvingerbanen var en av de første jernbanestrekningene som ble anlagt i Norge. Strekningen Lillestrøm-Konsgvinger ble åpnet i 1862, mens banen mellom Konsgvinger og riksgrensen (Charlottenberg) stod ferdig tre år senere. Arkitekt for jernbanens bygninger langs denne strekningen var Georg Andreas Bull (1829-1917), som var statsbanens egen arkitekt fra 1863-1872. Han tok utgangspunkt i Schirmer og von Hannos stasjonsbygninger i tre, men ga bygningene et selvstendig preg både i form og dekor. Gjennom dette arbeidet fikk han stor betydning for den videre utviklingen av den såkalte sveitserstilen i Norge.
Bygningene på Matrand stasjon er typiske representanter for trebygninger i sveitserstilen, som i sine ulike varianter nærmest ble enerådende som byggeskikk i de siste tiår av 1800-tallet. Det som kjennetegner disse trebygningene er at de framstår som trehus, ikke som imitasjon av hus i mur og stein. Man utnytter treets materielle egenskaper og karakteristika både i synlige konstruksjoner, overflater og dekor. For strekningen Kongsvinger-riksgrensen benyttet Bull bygningstyper fra Randsfjordbanen som han prosjekterte omtrent samtidig. Stasjonsbygningen på Matrand er derfor av samme type som den som tidligere fantes i Mjøndalen. Matrand og nabostasjonen Åbogen var like, men Åbogen ble ombygget i 1916.
Stasjonsområdet ligger på vestsiden av sporene i den sydøstlige ytterkant av tettstedet Matrand. Bygningene er plassert på en rekke, fra syd mot nord med godshuset, stasjonsbygningen og privéten. Langs bygningenes østfasader ligger en kreosotimpregnert treplattform. Vest for stasjonsbygningen mot riksveien ligger stasjonshagen og betjentboligen. Mellom godshuset og stasjonsbygningen er det opprinnelige gjerdet med fyllinger av andreaskors intakt.
Matrand stasjon hører til blant de eldste stasjonene som er bevart som helhetlig anlegg her i landet. Bygningene på stasjonen er representative eksempler på jernbanearkitektur i tidlig sveitserstil med karakteristisk og godt bevart detaljering.