Hell-Sunnannbanen ble vedtatt bygget som en del av Nordlandsbanen, og kom midt i en periode med omfattende jernbaneutbygging, med Paul Armin Due (1835-1919) som arkitekt. Due virket i en 20-årsperiode, og han leverte over 2000 tegninger til jernbanen. Da stasjonsbygningene i Inntrøndelag skulle planlegges, var dragestilmoten på hell. De mindre stasjonsbygningene ble utformet i en særegen stil, preget av overgangen fra sveitser/ dragestil til jugend. Kombinasjonen av stein og panel, med kraftige detaljer og gjerne dominerende rundbuemotiver i fasadene, er iøynefallende trekk. Typisk for Hell-Sunnanbanen er den brede båndfrisen med utenpåliggende andreaskors i skillet mellom etasjene. En tilsvarende byggestil ble brukt på Bergensbanen og Ofotbanen. Mellomstasjonene på den første strekningen som ble åpnet i 1902, mellom Stjørdal og Skogn, var alle bygd med første etasje i bruddstein og annen etasje i reisverk. Bygningene skulle gjenspeile motiver og materialbruk i den lokale byggeskikken, men det var nok i liten grad tilfelle her. På Skogn sto opprinnelig stasjonsbygning, ilgodshus, vogngodshus og privét/ vedbu. I dag står de tre førstnevnte bygningene tilbake. De tre bygninger ligger etter hverandre, men med en viss avstand mellom stasjonsbygning og godshus. Her er en liten plen med løvtrær. Mellom stasjonsbygning og ildgodshus står en gammel syrin. Stasjonsanlegget ligger sentralt i Skogn tettsted ved den gamle E6, i skillet mellom tettbebyggelse og jordbruksstrøk.