Kongsvingerbanen var en av de første jernbanestrekningene som ble anlagt i Norge. Strekningen Lillestrøm-Konsgvinger ble åpnet i 1862, men banen mellom Konsgvinger og riksgrensen (Charlottenberg) stod ferdig tre år senere. Arkitekt for jernbanens bygninger langs denne strekningen var Georg Andreas Bull (1829-1917), som var statsbanens egen arkitekt fra 1863-1872. Han tok utgangspunkt i Schirmer og von Hannos stasjonsbygninger i tre, men ga bygningene et selvstendig preg både i form og dekor. Gjennom dette arbeidet fikk han stor betydning for den videre utviklingen av den såkalte sveitserstilen i Norge.
Bygningene på Åbogen stasjon er typiske representanter for trebygninger i sveitserstilen, som i sine ulike varianter nærmest ble enrådende som byggeskikk i de siste tiår av 1800-tallet. Det som kjennetegner disse trebygningene er at de framstår som trehus, ikke som imitasjon av hus i mur og stein. Man utnytter treets materielle egenskaper og karakteristika både i synlige konstruksjoner, overflater og dekor. Bull benyttet seg av bygningstyper fra Randsfjordbanen som han prosjekterte omtrent samtidig. Åbogen stasjonsbygning er derfor av samme type som den som tidligere fantes i Mjøndalen.
Stasjonsområdet ligger på østsiden rett vest for tettstedet Åbogen. Bygningene er plassert på rekke, fra syd mot nord ligger stasjonsbygningen, privé, godshuset og uthuset. Langs hele husrekken mot øst ligger den smale og langstrakte stasjonshagen. Hagen er innrammet av hekk og gjerde. Situasjonsplanen for stasjonen viser et nett av sidespor/ industripsorsom vitner om sagbruksvirksomhetens forbindelse med jernbanen.