Rjukanhuset, eller Folkets Hus som det opprinnelige het, ble oppført i 1930 etter tegninger utarbeidet av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen, Oslo. Bygningen huset Rjukan Arbeiderblad, kino, kafé, flere møtesaler, kontorer og leiligheter. Rjukanhuset er oppført med symmetriske hovedformer etter klassisk mønster, men med et formspråk og en detaljering som er hentet fra funksjonalismen. Det er en meget markant bygning i Rjukanmiljøet som klart skiller seg fra den øvrige eldre bebyggelsen i området.
Med stor-lockout i 1931 og nedgangstider forøvrig ble den økonomiske belastningen for arbeiderbevegelsen for stor, og i 1935 ble Folkets Hus overtatt av Hydro, som døpte det om til Rjukanhuset. Det ble brukt betydelige midler på oppussing som i stor grad gikk på å markere at bygningen hadde fått nye eier. De meget kostbare silketapetene i store sal ble f.eks. overmalt med ensfarget okermaling, prosceniets buer ble dekorert med maskininspirerte motiver og galleriets eikkledde rekkverk ble malt grått og pyntet med en rosett på hvert felt med strekdekor over og under.
I 1949 overtok arbeiderbevegelsen ved Foreningen Folkets Hus bygningen på nytt og drev det som samfunnshus frem til Tinn kommunes overtagelse i 1989. Bygningen er i dag kommunens kulturhus med kino-/teater- og konsertsal, kafe etc.
Som et Folkets Hus, et samfunnshus bygget i regi av arbeiderbevegelsen, er bygningen svært representativ for sin tid. Bygningen har betydelige arkitektoniske kvaliteter, noe som kjennetegner både den industrielle bebyggelsen og den øvrige byggevirksomheten ved oppbygging av tettstedet Rjukan. Samtidig er bygningen den eneste representant for bygninger med tilsvarende funksjon i Telemark som har denne spesielle blandingen av funksjonalismen og klassiske elementer i sin utforming.