Beskrivelse fra lokalitet:
Syretårnet er det siste gjenværende av det opprinnelige produksjonsanlegget på Rjukan. Hensikten var å produsere salpeter ved å fremstille nitrogen av oksygen. I denne prosessen er den såkalt "Birkeland-Eyde" ovnen sammen med syretårnet (også kalt absorbsjonstårn) helt sentrale. Birkeland-Eyde ovnen er oppkalt etter Kristian Birkeland og Sam Eyde, hhv professor i fysikk og grunnlegger av Norsk Hydro. Birkeland-Eyde ovnene ble for første gang tatt i bruk på Rjukan og viste seg å være bedre enn de tyske ovnene som hittil hadde vært brukt i nitrogenframstilling.
Det opprinnelige anlegget fra 1912 besto av tilsammen 32 absorbsjonstårn av granitt, hver på 23 meters høyde, og 14 jerntårn. Disse ble innebygget i en bygning kalt tårnhuset. Et byggverk som med sin grunnflate på 7 mål og34 meters høyde var den største bygningen i Skandinavia på det tidspunkt. Allerede i 1913 ble tårnhuset utvidet med 3 mål for å huse totalt 50 absorbsjonstårn. I januar 1916 ble Såheim kraftstasjon og ovnshus innviet. Det var 35 nye Birkeland-Eyde ovner innebygget i kraftstasjonen og en 1 kilometer lang aluminiums rørgate som førte gassen fra Såheim til tårnhuset på Rjukan I.
Tidlig på 1980-tallet ble tårnhuset og alle absorbsjonstårnene med unntak av ett revet og erstattet med en ny salpetersyrefabrikk like ved. Syretårnet har i dag ingen funksjon med hensyn til produksjon. Tårnet står i dag utendørs.
Tårnet fremstår som meget autentisk i sin tekniske oppbygging, mens dens kontekst er helt endret ved at de øvrige tårnene og tårnhuset er revet. Det representerer imidlertid en usedvanlig lang epoke innen elektrokjemisk industri med sine 70 år i produksjon. Den nye syrefabrikken som avløste bl.a. tårnhuset varte i rundt 10 år før den ble lagt ned.
Syretårnets verdi som kulturminne ligger primært i at det er det siste element som er igjen av det opprinnelige produksjonsanlegget fra 1911, og således representerer en grunnstein for etableringen av Hydros fabrikkanlegg på Rjukan, med de store sosiale og kulturelle forandringene dette medførte for Tinn. Samtidig utgjør tårnet i seg selv en viktig historisk kilde for senere forskning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tårnet er bygget opp av store granittblokker sammenfuget med blåasbest. Rundt tårnet er det i alt 58 strekkbånd av jern med en strekkfisk på hver av tårnets flate sider. Granittårnet hviler på 10 kakestykkeformede fundamenter i støpt betong med innlagte jernprofiler. Betongens utvendige overflate har rester etter ulike overflatebehandlinger. Tårnet står i dag utendørs, men sto opprinnelig innendørs.