Gårdsbruket i Romsvika ligger ved Donevannet syd i Søgne, helt nede ved sjøen. Bygningsmassen ligger konsentrert om to lune viker; Romsvika og Lillevika, som er adskilt av en bergnabb. Hovedanlegget består av fem bygninger i liten skala rundt et lite tun, med sjøbod på bryggen nedenfor. Anlegget består av våningshus i 2 etasjer (1), verksted med hovedetasje, underetasje og loft (2), stabbur (3), Iåve med løe, fjøs og garasjer (4), bryggerhus med grue med bakerovn og laksebu (5) samt sjøbod (6). Våningshuset skal være oppført ca. 1770, men kan ha eldre kjerner. Stabbur, låve og bryggerhus er fra 1800-tallet, stabburet muligens eldre. Verksted og sjøbod er fra 1900-tallet. Uthusene har nødvendigvis gjennomgått utskiftinger av materialer, men er for øvrig godt bevart. I viken mot vest - Lillevika - ligger et mindre våningshus i 2 etasjer (7) med et lite uthus (8). Våningshuset i Lillevika er sannsynligvis også fra 1700-tallet, men kan ha eldre kjerner. Uthuset er fra 1900-tallet.
Eiendommen består hovedsakelig av småkupert terreng. Det er lite dyrkbar mark på eiendommen. Mellom fjellknattene finnes det noen små jorder og det finnes noe utmark som ble brukt til slåttemark. Det er ingen gårdsdrift i Romsvika i dag. Ned fra Donevannet renner det en bekk hvor det tidligere var kvern hvor folk i området fikk malt kornet. Det finnes lite skog til gården. Havet har dermed i hovedsak vært hovednæringsvei.
Laksefiske med garn i sjøen har vært en viktig inntektskilde, men også andre former for fiske, med nøter og hummerteiner. Fra 17OO-tallet ble det drevet en utstrakt losvirksomhet, og Romsvika hadde egen losstasjon gjennom hele seilskutetiden. Det hendte også at seilskuter ble tatt inn til Romsvika, og Romsvika fungerte da som gjestgiveri. I verkstedet på gården ble det drevet vindusproduksjon. Verkstedet ligger delvis over bekken fra Dronevann. Bekken ga kraft til produksjonen overført med remdrift. I verkstedet er maskinverktøy og removerføringer bevart, i tillegg til verktøy, maler og delvis bearbeidede vindusdeler.