Drammensveien 60 er et tidstypisk, offentlig signalbygg tegnet for Rikstrygdeverket av arkitekt F.S. Platou. Bygningskomplekset ble bygget i 1958-60 og består av en høyblokk i 10 etasjer, en lavblokk i 2-3 etasjer og et parkanlegg. Hageanlegget ble tegnet av plansjef E.Strøm i Oslo Parkvesen i 1960, med hagearkitektene Morten Grindåker og Egil Gabrielsen som tekniske konsulenter.
HISTORIKK/BESKRIVELSE SKE
Den første sosiale trygd i landet ble opprettet i 1895. Utviklingen av trygdesystemet kan sies å være grunnlaget for vår velferdsstat. Rikstrygdeverket forvalter dette systemet. I 1960 flyttet de inn i Drammensveien 60.
Anlegget består av en høyblokk og to lavblokker. Høyblokken inneholdt kontorer, men i 1. etasje var det posthus og apotek foruten vestibyle. I den 3-etasjes lavblokken var det kontorer i 1. og 2. etasje og et auditorium i 3. etasje. Boligblokken inneholdt tre leiligheter for anleggets funksjonærer og en barnehage.
Anlegget er oppført i modernistisk stil. Høyblokkens fasader preges av ribber samt vindus- og brystningsfelt. Bygningen har en knekk på hver av langsidene. Lavblokken føyer seg inntil høyblokken på nordsiden og har særegen kunstnerisk utsmykking mot gata/plassen. Denne blokken buer seg bakover, noe som gjør at det er frontfasaden som oppleves i det offentlige rom. Mellom høyblokken og lavblokken er det en park.
Høyblokken er bygd rundt en kjerne hvor vertikale føringer, birom samt trapper/heiser er plassert. Mot fasadene ligger kontorer og lignende. Det ble lagt stor vekt på innredingen av kontorene med fleksible systemer som muliggjorde endringer og hvor arkivskap, avlastningshyller etc ble innpasset og sammenbygget med vegger, teknisk anlegg mm. Høyblokken har en kjerne i armert betong. Dekkene spenner fra kjernen til fasadene. Fasadene er bygget opp av prefabrikkerte bærende søyler med akseavstand 1,25m. Veggelementene, som er i aksebredde og etasjehøyde, er fastboltet til søylenes innside. Søyler og horisontale etasjeskiller står i ubehandlet betong. Øvrige tette partier er kledd med prefabrikkerte svarte betongplater med frilagt singel.
VERNEVURDERING
Anlegget er et tidstypisk offentlig signalbygg og har store arkitektoniske og arkitekturhistoriske verdier. Det er et gjennomarbeidet helhetlig anlegg med en karakteristisk skulptural planform. Det er et av Oslo eldste intakte høyhus. Det knytter seg betydelige kunstneriske og kulturhistoriske verdier også til interiøret. Det knytter seg størst verdier til høyblokken og lavblokkens gavl og planform/høyde. Anlegget vil sannsynligvis være aktuelt for vern. Dersom vernet gjennomføres ved bruk av Plan- og bygningsloven, men vil da ikke kunne omfatte interiørene. Det kan være et alternativ å vurdere bruk av avtaler for å sikre vern av deler av interiøret. Vern kan omfatte høyblokkens eksteriør, kunstneriske utsmykking og de deler av interiøret som er opprinnelig i inngangspartiet og trappeoppgang. Det må legges sterk vekt på at dette må være godt fungerende kontorlokaler, det er derfor viktig at det åpnes for nødvendige innvendige endringer. For lavblokken bør det vurderes om vernet eventuelt skal omfatte delen nærmest Drammensveien.
Formål:
Formålet med fredningen av Drammensveien 60 og Observatorie terrasse 17 er å bevare et tidstypisk og helhetlig kontorkompleks med betydelige arkitektoniske og kunstneriske kvaliteter. Fredningen skal sikre bygningene, utomhusområdet og de kulturhistoriske verdiene knyttet til anlegget som helhet.
Begrunnelse:
Administrasjonsbygget for Rikstrygdeverket i Drammensveien 60 og Observatorie terrasse 17 viser statens høye ambisjonsnivå for byggingen av et anlegg som skulle representere en sentral og grunnleggende velferdsordning. Det dokumenterer således framveksten av, og satsningen på, sentrale velferdsordninger i etterkrigstiden, og det vitner om en epoke da staten bygde kontorbygg for sine ulike etater.
Uavhengig av den statlige historiske konteksten har anlegget betydelig arkitektoniske og kunstneriske kvaliteter. Form, materialbruk og kunstnerisk utsmykning er både tidstypisk og av høy kvalitet. I Drammensveien 60 og Observatorie terrasse 17 utgjør arkitektur, billedkunst og hageanlegg en helhet.
Anlegget dokumenterer også samfunnsutviklingen, der kvinner i større grad kom ut i arbeidslivet, vist ved at det her ble tilrettelagt med egen barnehage for barn av kvinnelige funksjonærer.