HASVÅG, gnr. *32. 33 (= 16) Hasvåg (Sørøya; Hasvik sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 16) Hasvåg er i 1589 (Hadsuog, Thr.R. 92). Kirken ble da betjent av presten ved Sørvær kirke. Hasvåg ligger om lag 2 km nordnordvest for tettstedet Hasvik og har samme gnr. Haswog omtales på slutten av 1500-tallet som et stort fiskevær (Storm 1895). I 1690 ble en kirke på stedet reparert, derunder tårnet (takrytter?). To år seinere ble en forfallen kirke revet og ny kirke reist. I den forbindelse ble det notert at kirkegårdens østre port var reparert. Det finnes videre en tradisjon om at gravplassen i det store og hele var inngjerdet med rygghvirvlene fra hval. Nykirken var en rektangulær tømmerbygning med et (trolig seinere tilføyd) mindre kor i øst. Den forfalt svært raskt, enten fordi kirkevergene ikke var fastboende men fremmede handelsfolk, eller fordi nybygget var satt opp av ukyndige. I 1712 var materialer til ny kirke framskaffet, men det ble samtidig bestemt at kirkestedet skulle flyttes et par kilometer sørøstover til Hasvik (Trædal 2008:339ff m/ref.). Det er ingen stedlig tradisjon om hvor kirken sto, men det er registrert ei tuft innerst i vågen, på nordsiden av pollen Skibotn og rett inn/øst for bukta Kjosen. Her er det merket av på ØK tre området med rune-R. Mellom det nordligste (bnr. 18) og det sørligste (bnr. 172), i området som ikke er R-merket, ligger en kirkegården og ei tuft. De tre R-merkede arealene er gårdshauger. Tufta var synlig i 1889, og under krigen (1940-45) ble det observert skjeletter i veiskjæringa mot vest. ”Mellom disse tomter og veien Hasvik – Sørvær [RV 884] ligger en låg liten gårdshaug mellom to bergrabber, ca. ¾ m høg, ca. 30-35 m tverrmål. På den austlige del av haugen ligger ei tuft, ca. 8x10 m ytre mål i N-S og Ø-V retning, som tradisjonen ikke veit noe om, men som kan være kirketufta. Veggene er låge, ca. 20-30 cm, og utflytende, med litt stein i, og det er vanskelig å få tak i et skikkelig omriss av tufta. Ca. 30 m mot vest går restene av et gammelt oppmurt steingjerde langs bergnabben, men det er uvisst om dette eventuelt har vært kirkeinnhegning. Bak bergnabben på østsida ca. 20-30 m ligger kirkegården. Den dekker et ganske lite område, delvis også bergnabben, og har mye ujevnheter etter gravene. Den går på begge sider av veien, og mye skjelettdeler ble funnet under veibygginga (lenge før krigen), og en del gjenstander: beinskjeier, runesteiner etc. (innsendt?). Opplysningene om det som blei funnet var noe svevende. Skjeletta låg ½ alen djupt (…) Lilienskiold [ca. 1698] har ei tegning fra Hasvåg, som bl.a. viser ei bygning på en liten haug, som tydeligvis er kirka, med våpenhus, skip og kor, men uten tårn, sett fra vest” (H.D. Bratrein 3-4/7 1966 m/tillegg april 1969). I 1723 ble Hasvik og Sørvær sogn som anneks forent med Loppa prestegjeld. Øksfjord ble anneks i 1848 (NG 93). Av inventaret i Ingøy kirke ble en altertavle (skap?) og en skulptur av en hellig biskop overført til Måsøy da kirkebygningen ble flyttet dit i 1747. Fem andre skulpturer ble til samme tid ble overført kirken på Hasvik men er seinere blitt innlemmet i Oldsaksamlingen i Oslo (Liepe 2001:80 m/ref.). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).
Eldre beskrivelse:
Kirkegård (nedlagt). Kirkegården er delvis bevart. Har sammenhengende torvgjerde/mur langs sørsida. Kirkegården grenser til berg mot NV. Delvis overgrodd. Det er vanskelig å se spor etter graver. Etnisk tilhørighet:samisk. Datering:mellomalder. Skisse: se Svestads feltdagbok.