SØRVÆR (hovedkirke), gnr. *49 (= 1) Sørvær (Sørøya; Hasvik sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 1) Sørvær er i 1589 (Søruer, Thr.R. 92). En prest – trolig bosatt på stedet – skulle betjene Sørvær og Hasvåg kirker. Seierwerdt omtales på slutten av 1500-tallet som et stort fiskevær (Storm 1895). Kirken var vinteren 1696-97 ”mestendels nedfalden” og ble ikke gjenoppbygd (NG 114), og i 1889 (Nicolaissen) fantes ingen spor etter tufta. ”Der er nå ingen fast tradisjon om kirkestedet, men derimot for kirkegården, som blei utpekt på en stor flat berghaug rett sør for været (…) På kirkegården var rester av graver og nedsenkninger, slik at tradisjonen om denne nok er riktig (…) I 1717 nevnes ’tidligere kirke’ på stedet” (H.D. Bratrein 5/7 1966 m/tillegg april 1969). Den gamle kirketufta med gravplass er dokumentert sørøst på øya Værret, der det heter Kirkegårdshaugen og hvor det ikke er noen bebyggelse. Et område rett nord for Kirkegårdshaugen, merket med rune-R på ØK, er den stedlige gårdshaug. I 1694 ble kirken betegnet som meget gammel, og samme år ble det meste av inventaret overført Hasvåg kirke. Året før ble det notert at det ikke hadde vært utført kirkelige handlinger det året, og i 1697 hadde nær samtlige oppsittere forlatt været og ”alder og storm” hadde sist vinter lagt kirken øde. Før 1708 var bygningen falt sammen (Helland 1906:204, Trædal 2008:336f m/ref.). Sørvær var rundt 1500 et viktig vær og ei svært god havn. Da fogden på Vardøhus i 1530 lå i været skrev han et brev til erkebiskop Olav om diverse tildragelser nordpå, derunder om tendenser til lutheranisme i Finmark generelt (nogenn luttherij yblanth almwgen ssom swnden tiill kommæ hæimelighe, DN VIII:623). Sørvær var krongods, i 1385 forlent en Þormoder Andresson (DN I:496), og i 1532 lå det til fru Inger (på Austrått) i og med at hun da forlangte erstatning av erkebiskop Olav for at denne hadde forvoldt henne skade og tap – derunder av xlvj spech aff Sødherwær i Findmarchenn (DN IX:715). Stedet har lang historie, i og med at det er funnet et sverd fra yngre jernalder her (Trædal 2008:336). Sør for Sørvær er et bratt fjell kalt Prestberget (NG 122), på østsida av holmen der Værret ligger heter det Likvika, og rett ut i vest ligger Likholmen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81)