HJELMSØYA (HJELMSØYKJEILA), gnr. 154e (= 11) Kirkenes under (154. 155) Kjeilen (Hjelmsøya; Måsøy sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 11) Kirkenes er i 1589, og Hjelmsøy var da eget prestegjeld (Hielmeszøe, Thr.R. 92). Hielms öen omtales på slutten av 1500-tallet som et stort fiskevær (Storm 1895). I 1630 ble Hjelmsøya anneks til Ingen kirke. I 1694 ble kirken beskrevet som en meget gammel og forfallen tømmerbygning, få år etter også med tårn (takrytter?). Kirken er ikke nevnt i regnskapene etter 1710, og den kan i dette tidsrommet være revet og erstattet med et nybygg. Ved resolusjon i 1746 ble kirken bestemt nedlagt. Året etter ble den revet, materialene ble ført til Hasvik og kirken gjenoppført her (Trædal 2008:308f m/ref). Området ble befart i 1966: ”Kirken skal ha stått ved Kjeila, og være nedtatt i 1746. Etter Nicolaissen 1889 vistes da tufta (9x6 ½ m) i Kjeila uten kirkegård, som lå på Kirkeneset (murene vistes delvis). Etter et usikkert forlydende i Havøysund skulle kirka ligge ved hytta i Tarevik (…) Kjeila (Hjelmsøykjeila) ytterst på Hjelmsøy, heilt åpent mot nord. Hamna er å beskrive som ei lita revne i fjellet, og er vanskelig å oppdage utenfra. Der er gode støer, men det bryter i innløpet i havsjø, og alle båter må trekkes opp på land (…) Kjeila var et kjent rorvær i småbåttida, og hadde fiskebruk til i 1920-åra. Det var 3-4 oppsittere like til siste krig (…) ’Kirkegården’ ligger på Kirkeneset, ca. 10-15 m fra flomålet på østsida [av kjeila]. Den har nokså tydelig mur rundt, ca. 28x20 m, med bergvegger som ’mur’ mot sør. Mest markert er muren mot øst, der den er 1,20 m høg mot bakken, og skråner jevnt nedover til heilt flatt nivå i det nordvestre hjørne. Denne muren har stein og jord, og er opptil 2 m brei, med et lite tilbygg i det sørøstre hjørne – ellers er de to andre mur-sidene mindre markert, smalere og lågere. Mot vest er antagelig litt jord fra grøfta kasta opp på muren, men også der er stein under. En opparbeidet vei går tvers gjennom området. Inne i muren er rester av ei oppbygd tuft, ca. 20-30 cm høg, nå 6 m brei, som kan ha vært opptil 16 m lang i østvestlig retning. Dette kan ha vært den gamle kirketufta, og det kan også tenkes at innhegninga bare gjelder kirka, ikke som antatt en kirkegård, for der er lite som virker som gammel kirkegård (nedsunkne graver). Området er og litt vått, men det kan og tenkes at det har vært tatt torv her, og at gravene derved er utsletta og at ’tufta’ er rester av denne torvtakinga. Mitt personlige inntrykk dekker antakelsen om at dette er kirketuft og kirkeinnhegning, og dette støttes av namnet (Kirkeneset)” (Bratrein 10/7 1966). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).
Kirkegård (nedlagt). Kirkegården var svært overgrodd under registreringa. Ingen synlige spor etter graver. Vanskelig å danne seg et blide av kirkegården. Muren/vollen rundt kirkegården er noe utydelig og uklart markert i NØ-hjørnet. Etnisk tilhørighet:samisk. Datering:mellomalder. Foto:NIKU/Svestad 04/02:5. Skisse:se Svestads feltdagbok. .