Fangstlokalitet på Dolerittneset (Kapp Leestasjonen)
opphav
Sysselmesteren på Svalbard
informasjon
På Dolerittneset finnes spor etter mange slags aktiviteter gjennom flere århundrer hvorav restene etter pomorenes fangststasjon utvilsomt er de eldste. I tillegg vet vi at et hus ble bygget av en svensk-russisk gradmålingsekspedisjon som drev kartleggingsarbeid der i 1899–1902, en åttekantet hytte ble satt opp av nordnorske fangstmenn på overvintringsfangst i 1904, og to hytter ble reist av nederlandske forskere som tilbrakte vinteren der i 1968–1969 (Rossnes 1993:170–174). Det er også registrert sju pomorgraver på lokaliteten. Dalland (1968:3) registrerte fem hodeskaller som trolig var tatt fra gravene og samlet i en haug, men ingen av disse var å se i 1995.
Den russiske fangststasjonen er trolig en bistasjon til hovedstasjonen i Habenichtbukta (Conway 1906:240). Ved Kapp Lee var det særlig gunstige forhold for seljakt, det var gode forhold for jakt på isbjørn og polarrev, og det var også brukbare forhold for fuglefangst og egg- og dun-sanking (Rossnes 1993: figur 7 og 8). Hvalross og hvitfisk (beluga) var viktige byttedyr. Innenfor lokaliteten er det registrert to slakteplasser - en for hvalross og en for hval.
Fangststasjonen på Kapp Lee ble først gjenstand for en amatørutgravning utført av Arne Dalland i 1968. Han gravde ut mesteparten av de synlige strukturene som var bevart etter pomorenes bistasjon, i tillegg til å dokumentere noen graver og en struktur som trolig fungerte som et utkikkspunkt. En kompletterende utgravning av samme lokalitet gjennomført av Kulturminnevernet for Svalbard og Jan Mayen i 1995 (Jørgensen 1995, 2012).