• 94370-1

    id
    • 94370-1
    navn
    • Skorås søndre batteri / Grensebefestning - Oppr.funksj: Batteriet
    opphav
    • Østfold fylkeskommune
    informasjon
    • Batteriet ble etablert som en del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Søndre Skorås utgjorde venstre flanke i Fossumavsnittets befestninger, og skulle samvirke med Skorås nordre batteri. Batteriet hadde til oppgave å hindre en fiendtlig krysning av Glomma mellom Langenes jernbanebro og Solli. Skorås søndre batteri ligger på en høyderygg ved Glommas vestside, mellom Solbergfoss og Øyeren. Skorås søndre er et større anlegg, dypere og mer oppbygget enn Skorås nordre, som ligger i nærheten. Batteriets adkomstveier kommer bakfra til høyre og venstre fløy og fortsetter som en dyp vollgang gjennom batteriet. Vollgangen er delvis utsprengt i fjell og oppbygget, mellom batteriets brystvern og bakre knaus hvor siktebordet står. Siktebordet står på batteriets høyeste punkt med bevart stenfundament og plate. I fjellknausen under siktebordet finnes et utsprengt og fullstendig dekket rom for mannskaper. Forholdsvis dype ammunisjonsnisjer er bygget inn i brystvernet med åpningene ut mot vollgangen og med en spesiell, skråstilt nisje mellom vollgangen og høyre fløystandplass. Fremskutte kanonstandplasser er tilpasset et kupert terreng. Batteriet bærer enkelte synlige spor etter mindre restaureringer. OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG Batteriet ble etablert som en del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Søndre Skorås utgjorde venstre flanke i Fossumavsnittets befestninger, og skulle samvirke med Skorås nordre batteri. Batteriet hadde til oppgave å hindre en fiendtlig krysning av Glomma mellom Langenes jernbanebro og Solli. VERN Batteriet har stor militærhistorisk interesse som del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Dette er en interessant og viktig befestningslinje som inngår som en helhetlig gruppe i landsverneplanen. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden har også symbolverdi i forbindelse med statens løsrivelse fra unionen. De gamle militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden vurderes som en viktig gruppe militærhistoriske kulturminner i en nasjonal sammenheng. Vernet omfatter alle spor etter militær aktivitet innenfor angitt område.
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2005-10-05T13:49:21Z
    kommune
    • 3118
    kulturminneId
    • 94370-1
    antallEnkeltminner
    • 1
    lokalId
    • 94370-1
    lokalitetsart
    • 20227
    lokalitetskategori
    • L-BVF
    målemetode
    • 82
    versjonId
    • 20210217
    nøyaktighet
    • 500
    synlig
    • Ja
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2004-05-06T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    opprinneligFunksjon
    • 1500
    datafangstdato
    • 2005-09-05T00:00:00Z
    opprettet
    • 2005-10-05T13:49:21Z
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:38:29Z