Stortinget vedtok i 1907 å opprette en ny forsvarslinje mot Sverige bakenfor den nøytrale sonen etablert ved Karlstadoverenskomsten i 1905. Steina og Sogna i Inndalen i Verdal og Ingstadkleiva i Stjørdalen (senere kallt Hegra festning) ble valgt som steder for etablering av nye forsvarsverk. Befestningene i disse to dalførene ble senere gitt navnet Stjørdal - og Verdal Befestninger og beskyttet de to sannsynlige framrykningsveiene til Trøndelag fra øst.
Vaterholmen fort ligger ved elven Inna, og besto opprinnelig av tre befestede anlegg og Vaterholmen leir. Nordre og Søndre fjellgalleri ligger på hver side av elva i et trangt pass, med blokkhus tilbaketrukket fra fjellgalleriene.
Søndre galleri (inventar nr 1001) ligger inne i fjellet og skulle forsvare veien. Den er bygget for én hurtigskytende kanon og åtte mitraljøsestillinger. Inne i fjellet ligger tunneller for innkvartering, kjøkken og maskinstasjon med oljerom, sistnevnte anlagt i 1918.
Nordre fjellgalleri (inventar nr 1002) skulle beskytte mellomriksveien og senere også fly. Galleriet er bygget for 8,4cm kanoner og fire mitraljøser. Festningen er sprengt ut som en 90m lang tunnel med flere siderom. Anlegget hadde bl.a. to forlegningsrom, toalett, kjøkken, proviantrom, radiorom og egen brønn. Nordre fjellgaleri er satt i stand av Verdal kommune og gjort tilgjengelig for publikum.
Det y-formete blokkhuset (inventar nr 1003) ligger delvis nedsprengt i fjell, delvis oppbygd av jern og betong. Blokkhuset i to etasjer har tre fløyer med én meter tykke vegger. Anlegget skulle gi forsvar i alle retninger og har 10 gevær- og 12 skyteskår for mitraljøser. Opprinnelige piggtrådsperringer på 10-12m er intakt. Blokkhuset gjennomgikk en rehabilitering i 1994 og er gjort tilgjengelig for publikum.
Vaterholmen leir befinner seg innenfor et begrenset område på nordsiden av elva. Forlegningsleiren ble oppført i perioden 1917-1920, men har enkelte bygninger av nyere dato. Leiren som helhet framstår som svært endret.
Inndalen i Nord-Trøndelag har rester etter befestninger fra folkevandringstida og fram til våre dager. De fortifikatoriske anleggene på Vaterholmen som er bygget opp etter unionsoppløsningen, går dermed inn i en forsvarshistorisk linje på over 1500 år.
Gjennom store deler av denne perioden har trusselvurderingen vært den samme, med hovedfokus på eventuelle angrep fra øst. Opprustningen like etter unionsoppløsning er med på å berette om datids forestilling om et nærliggende svensk angrep.
Det fortifikatoriske anlegget er i stor grad bevart med høy grad av opprinnelighet.
På grunn av områdets lange forsvarshistorie og anleggets tilknytning til en sentral periode i Forsvarets historie har det fortifikatoriske anlegget stor nasjonal militærhistorisk verdi. Anleggets opprinnelighet og lesbarhet gjør det i antikvarisk sammenheng meget bevaringsverdig. Leirbebyggelsen inngår derimot ikke i vernet.
Vernet omfatter eksteriør og interiør i fjellgalleriene og blokkhuset, atkomstveiene og ved eventuell rivning av bygningene: grunnmurene etter leirbebyggelsen. I tillegg omfatter vernet alle spor etter militær virksomhet innenfor angitt verneområde.