Nordberg fort inngikk i "Artilleriegruppe Vanse" og ble innledningsvis plassert på Stavsø ca. 1800 meter nordøst for Lista fyr. Ved utvidelsen av flyplassen ble batteriet liggende i veien for flyene og ble derfor flyttet til Nordberg.
Nordberg Fort ble etablert i krigsårene 1940-45. Leiren er et av få tyske kystfort som er bevart i sin opprinnelige form, og er i dag fredet som kulturminne. Nordberg fort ligger på Listalandet, i stigende, kupert terreng nordvest for flyplassen.
Vegetasjonen i området er lavvokst og det er lite av dyrkbar mark. De fleste bygningene ligger langs en leirgate som løper mot nordøst, resten er konsentrert rundt områdets høyeste punkt. Fortet består av 19 bygninger foruten tufter etter ytterligere fire, samt diverse bunkere. Kanonene stod i åpne stillinger, som idag bare er fragmentarisk bevart. Disse, og andre fortifikatoriske spor som løpegraver, ammunisjonslagre m. v. , preger den vestre delen av anlegget. På området finnes også grunnmurene etter et gårdsanlegg som ble revet i forbindelse med utbyggingen av fortet. Rester av steinmurer, rydningsrøyser m. v. knyttet til gårdsdriften er fremdeles viktige elementer i kulturlandskapet nordvest i området. Man finner også spor av tyskernes naturalhusholdning, i form av et grisehus og diverse nyttevekster.
Bygningenes planløsning, eksteriører, interiører og hovedformer er i hovedsak opprettholdt. Grunnmurene er stort sett støpt i betong og forblendet med lokal natursten. Murarbeidet er av høy kvalitet. Det er kryperom eller kjeller under alle bygningene. Ytterveggene er bygget som bindingsverk av pløyde bord i ca. 3» tykkelse. Utvendige vegger er kledd med liggende panel, som i mange tilfeller er forblendet med grønne eternitplater etter krigen. Takene har opprinnelig vært tekket med flat tegl. Idag er det bare kantinen, inv. nr. 0016, som har denne tekningen, mens øvrige tak er kledd med bølgeeternit. Bygningene har to- og treramsvinduer med tre glass i hver ramme. Innvendige varevinduer synes originale, likeledes skodder av tre. Utvendige dører er kledd med smal panel, stående eller lagt i fiskebensmønster. I noen av dørene er det mindre vindusåpninger.
Interiørene synes praktisk talt uforandret, når unntas noen malingstrøk i enkelte bygninger og platekledning av enkelte vegger. Vegger og himlinger er kledd med finérplater innrammet av tynne furulister. Det forekommer også kledning av faspanel. Sykestuen er innvendig kledt med myke plater typisk for tyske sykebrakker. Gulvene er i hovedsak utført i smale, lakkerte furubord. Innvendige dører er enkle fyllingsdører. I kjøkken og sanitærrom er gulvene dekket med sorte og hvite fliser i sjakkbrettmønster. Sanitærutstyr som vasker, varmtvannsberedere og blandebatterier er i stor grad opprinnelige. Også kjøkkeninnredning i kantinebygget er i hovedsak intakt med vedfyrt storkjøkkenkomfyr, store kjøkkenmaskiner, bord og benker.
Enkelte av bygningene har særtrekk som skiller dem ut fra den standardiserte tyske leirbebyggelsen; ikke minst gjelder dette kantinebygningen med utsmykning av Rudolf Lüdtke og murarbeider av Kurt Urbicht. Rommet fremstår fremdeles som en tysk havnekneipe.
Nordberg fort er en av de best bevarte ekstyske leirene i Norge. Mens bygningsmassen svært mange steder enten er revet eller har gjennomgått omfattende ombygginger og rehabiliteringer, har både de enkelte bygninger og fortet som helhet en meget høy bevaringsgrad og dermed en betydelig sjeldenhetsverdi. Enkelte av bygningene, ikke minst fritidsmessen, har særtrekk som skiller dem ut fra den standardiserte tyske leirbebyggelsen. Endringene som bygningene tross alt har gjennomgått er stort sett reversible. Dette gjelder ikke minst eternittkledningen, som på 50-tallet er lagt utenpå opprinnelig panel.
Nordberg fort er sammen med de ekstyske anleggene på den nærliggende Lista flystasjon vitnesbyrd om en omfattende tysk militær etablering i området.
Anleggets høye bevaringsgrad, dets begrensede omfang og sammenhengen med Lista flystasjon skaper gode forutsetninger for formidling overfor publikum.
Merknad:
Fylkeskonservatoren i Vest-Agder utarbeidet i samarbeid med fylkesmannens miljøvernavdeling i 1993 en omfattende rapport om Nordberg fort, der konklusjonen var at anlegget måtte anses som fredningsverdig.