• 94394

    id
    • 94394
    navn
    • Persaunet leir
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    informasjon
    • Etableringen av Persaunet leir er knyttet til Den tyske marine og perioden 1940–45. Persaunet ble anlagt som forlegningsområde i tilknytning til ubåtstasjonen på Trondheims havn som bl. a. besto av de to store Ubåtbunkerne DORA I og DORA II (hvorav bare én ble fullført). Trondheim hadde en nøkkelposisjon innenfor den tyske militærstrategien. Sammen med ubåtstasjonen på Laksevåg ved Bergen hadde stasjonen i Trondheim som oppgave å støtte ubåttoperasjoner i Nord-Atlanteren. Persaunet leir er anlagt etter en U-formet plan, med bygninger plassert i vifteform for enden av buen og i rekker langs de to parallelle leirgatene. Buen fremstår riktignok ikke like tydelig som tidligere fordi en del av veien er erstattet av grøntareale og et mindre antall nye bolighus er kommet til. Men den opprinnelige bygningsstrukturen består i hovedsak fremdeles. Dette gjelder også resten av leirbebyggelsen. Etablissementet inneholder 41 bygninger, hvorav 28 foreslås vernet. Bygningene ligger spredt utover et relativt stort område. Mellom bygningene er det opparbeidet grøntarealer. Tyskerne etterlot et omfattende anlegg, til tross for at leiren aldri ble fullført. Blant annet sto en rekke grunnmurer igjen. På disse ble det etter krigen oppført blokker av Forsvarets boligbyggelag. Andre elementer i anlegget, slik som 2–3 badebasseng/ brannnreservoarer eksisterer ikke lenger. På ett av bassengfundamentene er det oppført et nytt vedlikeholdsbygg. Videre er offisersmessen revet og en barnehage kommet til. Leiren, som hovedsakelig er bygget for forlegningsformål, inneholder foruten forlegningssbygg, messebygg, sykestue, administrasjonsbygg og garasjer, enkelte mindre boliger m. v. To store betongbunkere med forlegningskapasitet utgjør et funksjonelt og bygningsmessig supplement til resten av leiren. Bebyggelsen på Persaunet ble reist etter typetegninger. De holdt i utgangspunktet en meget høy bygningsmessig standard og fikk en utforming som tilsvarte den stilling og prestisje som ubåtvåpenet hadde innenfor det tyske militærsystemet. Allerede de tooetasjes forlegningene signaliserer dette. Til tross for at det har skjedd endel vindusutskiftinger og noen av bygningene er blitt rehabilitert innvendig, framstår leiren totalt sett som et enhetlig og meget godt bevart trehusmiljø hvor flertallet av bygningene har den opprinnelige veggkledningen i behold. Flere har også bevart opprinnelige detaljer som utelamper og dørhåndtak. Graden av opprinnelighet varierer, men generelt er den opprinnelige planløsningen bevart. Endel av bygningene har imidlertid også meget godt bevarte interiører. Persaunet utgjør et svært godt eksempel på tysk leirarkitektur av høyere standard. Leirrbebyggelsen har i hovedtrekkene høy grad av opprinnelighet. Den karakteriseres av en solid og tiltalende utforming med en rekke arkitektoniske kvaliteter, noe som gjelder både eksteriører og mange interiører. Den U-formede planen er særskilt interessant som del av Den tyske marinnens oppbygning av anlegg i Europa. Bygningsutformingen og planen, samt grøntarealene gjør at Persaunet framstår som et meget verneverdig bygningsmiljø. Videre inngikk Persaunet i en funksjonell sammenheng med bunkerne og andre anlegg på havnen som tilsammen utgjør en bevaringsverdig helhet. Persaunet leir er derfor meget verneverdig i en nasjonal sammenheng. Som én av flere liknende ekstyske ubåtleire i Vest-Europa fra perioden 1940–45 og med bakgrunn i den marinestrategiske rolle som Trondheim var tiltenkt i Det tyske riket, framstår Persaunet også som interessant i et europeisk bevarringssperspektiv. Dette understrekes av at Persaunet later til å være den eneste bevarte forlegningsleir av et større antall ekstyske ubåtleire i Europa. Persaunet leir er derfor som helhet i fredningsklasse. Formålet med bevaringen av Persaunet er å ta vare på den ekstyske forlegningsleiren. Etterkrigstidas bygninger faller utenfor dette formålet og vil følgelig ikke få noe spesielt bygningsmessig vern. Dette gjelder også de ekstyske garasjene som heller ikke er at vesentlig betydning for den historiske forståelsen av forlegningsleiren. Foruten bygningene omfatter vernet området innenfor rgensene til Forsvarets eiendom.
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2005-10-05T13:56:21Z
    kommune
    • 5001
    kulturminneId
    • 94394
    antallEnkeltminner
    • 30
    lokalId
    • 94394
    lokalitetsart
    • 20261
    lokalitetskategori
    • L-BVF
    målemetode
    • 82
    versjonId
    • 20210217
    nøyaktighet
    • 500
    synlig
    • Ja
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2004-05-06T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    datafangstdato
    • 2005-09-05T00:00:00Z
    opprettet
    • 2005-10-05T13:56:21Z
    oppdateringsdato
    • 2026-02-17T08:40:56Z