Ved lov av 1897 ble den allminnelige verneplikten innført også i «Rigets nordligste Landsdele». Landsdelen utgjorde en distriktskommando med standkvarter først i Tromsø, fra 1899 i Harstad. Under denne lå åtte kretskompanier, hvorav Bardu og Tromsø lå i Troms. Opprettelsen av kretskompaniene må ses i sammenheng med den generelle styrkeoppbyggingen mot Sverige og Russland. Når Bardu kretskompani fikk Setermoen som ekserserplass, skyldtes det hovedsakelig at stedet lå ved et veiknutepunkt med operativ betydning, men også at Bardu var kjent som leveransedyktig ved forpleining av militære avdelinger. Etableringen kan muligens også ses i sammenheng med et ønske om å markere statsmaktens tilstedeværelse i samiske områder.
Etablissementet ligger i Bardu i Sør-Troms, i det kuperte skogsterrenget hvor Seterelva og Barduelva møtes. Det har sitt tyngdepunkt i et triangel bestående av tre større leirområder; mot øst Artillerileiren, mot vest Kavallerileiren og mot syd Sanitetsleiren. Øst for Artillerileiren og RV 847 ligger Proviantleiren med Troms Forsvarsmuseum, grensende opp mot Kavallerileiren. I syd ligger Ingeniørleiren og Nesmoen repøvingssenter. Noen kilometer lenger syd finner vi leiren Hundtorp mellom RV 847 og Barduelva. Setermoen er et av de største etablissementene som inngår i Landsverneplan for Forsvaret.
Artillerileiren ligger på et terrengplatå med klart definerte grenser i bebyggelse og vei mot nord, vest og sør, og av terrengfallet mot Seterelva i øst. Den første ekserserplassen lå i dette området. Fra leirens første tid er intet bevart. Idag utgjøres leiren hovedsakelig av 50-tallsbebyggelse, hvorav flere bygninger har en høy grad av opprinnelighet.
Proviantleiren ligger på den såkalte Artillerisletta vest for Artillerileiren. Den er liten av utstrekning og består av ekstyske brakker, bygd som magasiner. Bygningene er på vei ut av Forsvarets eie og vil bli overtatt og skjøttet av Troms forsvarsmuseum.
Kavallerileiren ligger i et svakt skrånende terreng omgitt av skog. Leirens klareste avgrensning er terrengfallet mot Seterelva i vest og Barduelva i nord. Gamle magasinbygninger fra hhv. 1916, 1908 og 1918 på rekke langs et terrengfall utgjør leirens avgrensning mot nordvest.
Sanitetsleiren ligger som kavallerileiren i et svakt skrånende terreng omgitt av skog, og avgrenses av terrengfall mot nordøst og Ingeniørleiren mot syd. Leiren, som hovedsakelig består av 50-tallsbebyggelse, er organisert som et langtun. Befal og mannskap er plassert på hver sin kortende, mens Troms militære sykehus og garasje-/verkstedfunksjonene danner hver sin langside av tunet. Sistnevnte funksjoner vender bort fra tunet. Dette, sammen med vegetasjon, avskjermer de førstnevnte funksjonene.
Ingeniørleiren er todelt av RV 847. På vestsiden ligger verkstedbygg og Setermoen tekniske verksted. Det store verkstedbygget grenser opp mot Setermoen skytefelt og har direkte adkomst fra hjul-/beltetraséene i feltet. På østsiden ligger kontorbygget, lager og repetisjonsleir.
Infanterileiren (Nesmoen) ligger sørøst for Ingeniørleiren og utgjør nærmest en forlengelse av denne. Leiren består av lagerbygg og bygg for repetisjonsøvelser. Bygningene er i hovedsak fra 50-tallet, men med noen senere tilføyelser.
Hundtorp utgjør den sørligste delen av Setermoen garnison, og ligger noen kilometer syd for de øvrige leirene. Gården Hundtorp ble innkjøpt av staten i 1903, og opprinnelig anvendt som sommeretablissement for 6. divisjons skole.
Setermoen har stor militærhistorisk interesse. Setermoen var en av de første ekserserplassene som ble etablert i Nord-Norge etter at verneplikten i 1897 ble utvidet til å gjelde også de tre nordligste fylkene, og etablissementet har som øvingsområde for Brigaden i Nord-Norge hatt stor strategisk betydning i etterkrigstiden. Det er vesentlig å ta vare på bygninger som representerer begge disse epokene i etablissementets historie. Etablissementet har vært i kontinuerlig utvikling og det er få bygninger tilbake fra perioden frem mot annen verdenskrig. Unntakene er i stor grad tatt inn i landsverneplanen. I Kavallerileiren finnes det tre bataljonsmagasiner på rekke fra perioden 1908-18. Disse har en svært høy grad av opprinnelighet og er av nasjonal verdi. Videre finnes det i Hundtorp leir tre brakker fra perioden 1913-21 hvorav én har mye av sitt opprinnelige preg i behold. Her finnes også et tidligere telthus fra 1948 med en meget høy grad av opprinnelighet, som tas med som et sent eksempel på denne bygningstypen. Videre finner vi i artillerileiren en magasinbygning fra 1916 og et ladetrenhus fra 1914 som har en tilsvarende bevaringsgrad.
Ekstyske bygninger, hovedsakelig brakker, finnes i relativt stort antall. Med unntak av et mindre miljø i proviantleiren som vil bli overtatt og skjøttet av Troms forsvarsmuseum, er bygningene såvidt sterkt endret gjennom rehabiliteringer og ombygginger at de ikke er interessante i et nasjonalt perspektiv.
I likhet med de øvrige vertsetablissementene for Brigade N har bygningene fra 1950-tallet en meget tidstypisk utforming både mht. hovedform, materialbruk, og detaljering, og flere bygninger er likeledes tegnet av fremtredende arkitekter, I hvertfall artillerileirens mannskapsmesse samt befalsforlegning med messe er oppført etter arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas' typetegninger. Kompanikasernen er utviklet av arkitekt Finn Hegle. Mange av 50-tallsbygningene har beholdt sitt opprinnelige preg. Det mest uforandrede miljøet - mannskapstunet i artillerileiren - er derfor tatt inn i Landsverneplan. Det samme gjelder velferdsbygningen "Setertun" fra 1956, som med sin karakteristiske utforming sterkt bidrar til å definere leiren mot Bardus sivile bebyggelse.