Hysnes fort er en del av Agdenes befestninger og ble anlagt i henhold til Stortingsvedtak 3.3.1897 for å forhindre fremmede fartøyer i å trenge inn gjennom Trondheimsleden og videre inn til Trondheim. Agdenes befestninger omfattet, foruten Hysnes, Brettingen og Hambåra fort. Befestningene ble 1940-45 utvidet med en rekke anlegg langs Trondheimsfjorden, bl.a. Sørviknes torpedobatteri.
Etablissementet på Hysnes består av fortet med omkringliggende bebyggelse, samt et større leirområde med til dels spredt bebyggelse.
Fortet består av fjellanlegg, kanon- og luftvernstillinger, bunkere, løpegraver m.m. Som helhet domineres anlegget av tyskernes utbygging under Annen Verdenskrig, selv om en del av de eldre forsvarsverkene fortsatt er synlige og det også har foregått en videreutvikling av fortet i etterkrigstiden. Flere av bygningene som ble oppført før 1945 i tilknytning til fortet er revet, men det ligger tydelige spor tilbake i form av grunnmurer. Likeledes finnes en rekke bunkere og andre spor etter militær aktivitet spredt rundt i terrenget.
De to moniermagasinene (inv.nr. 0037 og 0039) utgjør de mest interessante bygningene i tilknytning til fortet. Moniermagasinene har sitt navn etter den franske gartneren Joseph Monier, som i 1854 oppfant en tidlig type armert betong. Prinsippet ble videreutviklet av en tysk bedrift og tatt i bruk i Norge i 1894 på Håøya ved Oscarsborg. Magasinene er utført som liggende halvsylindre i armert betong, med inngangsdør på den ene kortveggen. Moniermagasinene var typiske for opprustningen av det norske Forsvaret i tidet før 1905, og har som sådan både antikvarisk og militærhistorisk betydning. I dette tilfellet knytter de to moniermagasinene an til den første byggeperioden på Hysnes, som ellers er mindre fremtredende i dagens anlegg.
Bygningsmassen i leirområdet på Hysnes er svært sammensatt tidsmessig (1863 - 1990) og ligger spredt utover et relativt stort område.
Den eldste delen av anlegget ligger innerst i Junkersbukta i Hasselvika. Gjennom utvidelser av leiren og en stadig supplering av bygningsmassen fram til i dag, er det bygningsmessige tyngdepunktet forflyttet fra sjøen. Bebyggelsen følger veien rundt Nebbesheia og omfatter området inntil gården Nebb. Hovedsakelig består denne leirdelen av bygninger fra etterkrigstiden.
Den eldste gårdsbebyggelsen og kapteinsboligen har, om enn i varierende grad, gjenomgått såvidt store bygningsmessige endringer at det opprinnelige bygningsmiljøet som helhet må karakteriseres som forringet. Dette inntrykket forsterkes av at flere bygninger rundt bukta er revet. Blant annet gjelder dette lager (inv. nr. 0067) som utgjorde en vesentlig del av det gamle militære bygningsmiljøet i Junkersbukta, men nå er erstattet av et nybygg.
Øvrige bygninger fra dette og forrige århundre utgjør et meget lite enhetlig miljø, til tross for at enkeltbygninger er relativt godt bevart. Den militære bebyggelsen på østsiden av bukta ligger imidlertid nær opp til den sivile bebyggelsen i Junkersbukta, bl.a. handelsmannsbygningen, og utgjør som sådan en integrert del av bygningsmiljøet der.
Hysnes fort utgjør historisk sett en viktig del av forsvarssystemet rundt Trondheimsfjorden og Agdenes befestninger. Fortifikasjonsanleggene med moniermagasinene, veiene rundt fortet og de øvrige sporene etter bygninger og anlegg på Hysnes fort danner sammen med terrenget en helhet som i en nasjonal militærhistorisk landskap. Moniérmagasinene er dessuten bevaringsverdige i en europeisk sammenheng idet svært få er tilbake utenfor Norges grenser. Den øvrige bygningsmassen i fortsområdet har en viss verneverdi og forsvarshistorisk interesse, men ikke tilstrekkelig til at bygningsmassen er inntatt i Landsverneplanen.
Bygningsmassen i leiren framstår i dag som et lite helhetlig bygningsmiljø. Dette understrekes også gjennom de mange forandringene som har skjedd med den eldste bebyggelsen og ikke minst riving av bygninger som var viktige for det eldre bygningsmiljøet i Junkersbukta. Som helhet fremstår anlegget som oppsplittet og med delvis lav grad av autensitet. Bygningsmassen i leiren har, som bygningene i fortsområdet, en viss verneverdi og forsvarshistorisk interesse, men ikke tilstrekkelig til at bygningsmassen inngår i landsverneplanen.
Bevaringen omfatter fortsområdet med alle spor etter militær virksomhet og de to moniermagasinene.
Merknad:
Bevaring av Hysnes fort må sees i sammenheng med en tislavrende bevaring av de andre delene av Agdenes befestninger, deriblant Hambåra og Brettingen.