Grensebefestning. Som et ledd i arbeidet for å løsrive Norge fra unionen med Sverige ble det fra slutten av 1890-tallet anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Svineseund i sør til Kongsvinger i nord. Befestningene skulle kunne stoppe et svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Forsvarslinjene ble lagt på øst- og vestsiden av Glomma, med sterke punkter i den framskutte linjen øst for elva og mer tilbaketrukne stillinger på vestsiden. Befestningene var delt inn i avsnitt. Gråkollbatteriet tilhørte Fossumavsnittet som ellers besto av Fossum brogalleri, Langnesbatteriet, Skorås søndre og nordre batteri, Kjellåsbatteriet og Staåsbatteriet. Etter Karlstadforhandlingene ble avsnittet forsterket med Høytorp og Trøgstad fort. Gråkollbatteriet ble etablert fordi Langenesbatteriet like nordenfor ble vurdert å være for svakt og ha en sårbar beliggenhet. Gråkollbatteriet skulle sammen med Langenes-, Staås- og Kjellåsbatteriet hindre fienden å krysse Glomma mellom Grønsund og Langenes jernbanebro. Gråkollbatteriet er i dag et militærhistorisk landskap med store deler av et forholdsvis avansert batteri bevart. Batteriet ligger i et skogområde umiddelbart syd for Spydeberg sentrum ca. 1 km sydvest for Fossum bro. Batteriet er plassert på en åsrygg kalt Gråås eller Solliås som gir vidt utsyn. Batteriet har relativt god tilgjengelighet, i et naturstiområde nær Spydeberg sentrum.
Gråkollbatteriet er et rettlinjet og direkte østvendt anlegg. Batteriet nås via en lang batterivei som slynger seg i krappe svinger gjennom skogen, ovenfor den gamle plassen Solli. Veien er delvis oppbygget med mindre stenblokker. Langs veien finnes rustne bolter som er spor etter transport av tungt materiell, bl. a. kanoner. Batteriet har en permanent karakter, med østvendt frontalverk og fire standplasser for feltkanoner. Standplassene omgis av lavt brystvern bygd av natursten, sand og grus. Vollgangen ligger lavere og forbinder batteriet på langs. Batteriet strekker seg dermed over tre nivåer. Anlegget har et siktebord som står på batteriets høyre fløy, bak vollgangen. På standplassene finnes også spor etter fundamenter for luftvernkanoner som ble plassert på anlegget i 1918.
VERN:
Gråkollen batteri har stor militærhistorisk interesse som del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Dette er en interessant og viktig befestningslinje som derfor i sin helhet inngår i landsverneplanen. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden har dessuten symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.
Vernet omfatter alle spor etter militær aktivitet innenfor angitt område.
Merknad:
I distriktet omkring er det gjort arkeologiske funn og området nærmest batteriet kan inneholde automatisk fredede kulturminner. Pr. 1995 var det registrert funn her.