Sjefsgård for Opplandske nasjonale infanteriregiment. Åker gård ligger ved krysset E6 og Rv25 rett utenfor Hamar sentrum. Gården som opprinnelig lå i et åpent jordbrukslandskap, ligger i dag mer eller mindre inneklemt i et tettbygd område. Anlegget er et svært gammelt gårdsanlegg med en bygningsmasse som i alder spenner fra 1600-tallet og fram til slutten av 1950-tallet. Gården var opprinnelig et typisk totunanlegg der inntunet i det vesentligste er bevart med gjenoppføringen av hovedbygningen etter brann i 1947. Inntunet består ellers av en svalgangsbygning fra 1600-tallet og en empirebygning fra 1836. I tilknytning til inntunet ligger et park/hageanlegg. Av eldre produksjonsbygninger finnes det bare en låve fra slutten av 1800-tallet tilbake. Noe utenfor selve tunanlegget står to gamle stabbur fra midten 1700-tallet. I tillegg til dette består etablissementet av endel nyere bygninger.
Bakgrunn: Åker gård ligger i et område der det har vært bosetting i uminnelige tider. Åker gård med nærområde har vært et økonomisk, kultisk og juridisk sentrum for store deler av det norske innlandet fra slutten av folkevandringstiden og fram til ca. 1100.
1657–1898: I 1657 ble det Oplandske Nasjonale infanteriregiment opprettet, og regimentets første sjef oberst Georg Reichwein flyttet inn på Åker. Denne gamle adelige gården var overlatt ham av kronen og var gjennom hele perioden i militært eie.
1898–1947: Gården i sivilt eie. Overtatt av Vang kommune i 1946.
1947–98: Forsvaret overtok hele gården i 1947 og den har siden vært standkvarter for Distriktskommando Østlandet. Hovedbygningen ble totalskadet i en brann i 1947, men bygget opp igjen året etter tilnærmet lik den opprinnelige bygningen.
2005: Åker gård solgt til Statsbygg.
FRA SKE:
KULTURMILJØ:
Åker gård ligger rett øst for Hamar sentrum, ved krysset E6 og Rv25. Gården lå opprinnelig i et åpent jordbrukslandskap, men ligger i dag mer eller mindre inneklemt i et tettbygd område. Anlegget er et gammelt gårdsanlegg med en bygningsmasse som i alder spenner fra omkring 1650 og frem til 1950. Det er elleve bygninger på gården. Gården var opprinnelig et typisk totunsanlegg med et inntun og et uttun.
Inntunet er i det vesentlige bevart og består av en hovedbygning fra 1948 (gjennoppbygd etter en brann som en tilnærmet kopi av en tidligere hovedbygning), en føderådsbygning fra 1841 og en drengestue fra ca 1650. Alle de tre bygningene er toetasjes panelkledte bygninger med saltak. I tilknytning til hovedbygningen ligger en hage/park med påviste spor tilbake til 1600-tallet.
Uttunet ligger vest for inntunet. Av de eldre bygningene her, gjenstår i dag kun en stor driftsbygning fra ca 1890.
Noe utenfor tunet, mot sør, står to gamle tvillingstabbur fra midten av 1700-tallet.
For øvrig består eiendommen av fem bygninger av nyere dato.
Eiendommen er på ca 104 mål og består foruten tunanleggene og hageanlegget, av en del jordbruksareal.
EIENDOMSHISTORIKK:
Åker gård ligger i et område der det har vært bosetting i uminnelige tider. Gården er en av de eldste i Hedmark og har tradisjon tilbake til sagatiden. Navnet kommer av gammelnorsk Akr og tyder på at det var et religiøst sentrum før vikingtiden. Åker gård med nærområde har vært økonomisk, kultisk og juridisk sentrum for store deler av det norske innlandet fra slutten av folkevandringstiden og fram til ca 1100. Gården vurderes å ha vært en av de mest betydningsfulle storgårdene på Østlandet og arkeologiske utgravinger på stedet understøtter dette. Funnene på og omkring Åker utgjør det største og rikeste enkeltfunnet fra norsk merovingertid (tiden før vikingtiden). Her er funnet betydelig mengder gull, smykker og våpendeler. Funnene vurderes til å vitne om at en storhøvding eller konge var bosatt her. Deler av Åkerfunnet utstilles på Historisk museum og Hedmarksmuseet. Det var tingsted her så sent som på 1500-tallet.
Det er i forbindelse med kongemøtet mellom Magnus (den Gode) Olavsson (1035 - 1047) og Harald (Hardråde) Sigurdsson (1046 - 1066) at vi første gang støter på Åker i skriftlige kilder. Snorre forteller i Heimskringla at kongene møttes på gården for å dele landet og makten mellom seg. Gården var høvdingsete, et økonomisk, religiøst og politisk senter på Opplandene. Både symbolsk og maktpolitisk ble høvdingen på Åker en viktig hindring for Harald Hårfagres og senere Olav Haraldssons rikssamling, men med Olav Haraldsson, ble stormennene på Opplandene brutalt nedkjempet. For å sikre politisk stabilitet, ble deretter det religiøse sentrum flyttet fra Åker til Domkirkeodden, mens Eidsivatinget havnet på Eidsvoll. Historiske kilder tyder på at frem til 1237 var Åker gård kongens gods, drevet av leilendinger. Eiendommen ble da lagt inn under bispesetet på Hamar etter en tvist med kongemakten om eiendomsretten til Helgøya.
Åker forble kirkegods frem til reformasjonen i 1537 og deretter krongods inntil dansk-norske kong Fredrik II i 1570 ga det til landoberst Mogens Svale i takknemlighet for innsatsen i den nordiske syvårskrigen (1563 - 1570). En lang rekke lensherrer fulgte, men de bodde som regel ikke selv på gården. I 1647 ble eiendommen på nytt gitt bort, denne gang til oberstløytnant Jørgen von Reichwein. Sammen med nabogården Disen, ble Åker, gitt ham som påskjønnelse etter krigsinnsats. Reichwein (som ble det Oplandske nasjonale infanteriregimet første sjef i 1657), bosatte seg på gården, og innledet Åkers periode som adelig setegård. Åker var ikke militær sjefsgård i ordinær betydning, men var i mange generasjoner privat eiendom for høyere offiserer i distriktet. Spesielt kan nevnes Peder von Todderud, som kjøpte gården i 1751. Todderud ble generalmajor 1760, men var av bondeslekt, og slik kom gården for første gang i en norsk bondeslekts eie. Todderudfamilien satt på Åker gård i nesten 200 år inntil den i 1932 ble solgt. Gården fikk nå en forfallsperiode og ble spekulasjonsobjekt. Under 2. verdenskrig ble gården kjøpt av konsul Harald Berg, som bl.a. rehabiliterte bygningene. Etter rettsoppgjøret i 1945 overtok det offentlige, ved Vang kommune, gården. Etter først å ha leiet eiendommen, overtok Forsvaret i 1955. Eiendommen var hovedkvarter for Distriktskommando Østlandet fram til 2002.
Da det ble besluttet at Forsvaret skulle selge eiendommen, tok daværende arbeids- og administrasjonsminister Meyer i 2004 initiativ til at eiendommen skulle forbli i statlig eie. Hensikten var å bruke eiendommen til offentlige formål og å ivareta allmennhetens interesse. Statsbygg kjøpte eiendommen av Forsvaret i august 2005. Målet var å etablere et senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-senter) i uttunet, i tilknytning til den gamle driftsbygningen. Samtidig ønsket Hedmark fylkeskommune å leie deler av den øvrige bygningsmassen for å etablere et senter for måltid, mat og opplevelser (MMO-senter).
Etter et omfattende planleggingsarbeid, hvor regionale og nasjonale kulturminnemyndigheter var involvert, måtte man i desember 2008 skrinlegge planene om et ABM-senter. Riksantikvaren ga da en klar uttalelse om at det ønskede prosjektet ville komme i konflikt med hensynet til å bevare arkeologiske kulturminner. I 2010 ble det avklart at heller ikke MMO-senteret lot seg realisere da fylkeskommunen ikke fikk på plass forpliktende avtaler med mulige virksomheter og kravene til ominnredning av de fredete bygningene kom i konflikt med vernet.
Eiendommen står i 2014 tom og Statsbygg prøver å få leid ut de ledige lokalene. Det er avklart at det p.t. ikke foreligger statlige behov for lokaler på eiendommen. Statsbygg legger vekt på å finne en bruk som egner seg i en verdifull kulturhistorisk eiendom.
Kilder:
Rapport Arealplan 14/06: "Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU. Tema kulturmiljø og kulturminner", NIKU på oppdrag fra Statsbygg, 2006
Statsbyggs arkiv
Landsverneplan for Forsvaret, 2000
Kulturminnesøk.no
Wikipedia.no
Forslag vern kompleks:
Formål:
Fem av bygningene på eiendommen ble forskriftsfredet 6. mai 2004 som en oppfølging av Landsverneplan for Forsvaret (2000). I Forskrift om fredning av bygninger og anlegg i Landsverneplan for Forsvaret står følgende generelle tekst om formålet med fredningen:
"II Formål med fredningen
Fredningen har som formål å sikre og bevare et representativt utvalg bygninger og anlegg knyttet til hele spekteret av Forsvarets virksomhet. De fredede kulturminnene skal vise den militærhistoriske utviklingen i Norge fra 1700-tallet og frem til i dag. Formålet er videre å sikre kulturminnene som representative eksempler for ulike perioder i denne utviklingen.
[...]
Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur og hovedpreg. Både det arkitektoniske uttrykket, materialbruk og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, overflater og evt. dekor skal bevares.
Formålet med fredningen av bygningenes interiør er å bevare rominndeling, bygningsdeler, fast inventar, detaljer og overflater samt tekniske installasjoner og utstyr som hører til og viser byggets funksjon. [...]
Formålet med fredningen av bygningenes innvendige hovedstruktur er å bevare overordnet romstruktur, etasjeskiller og øvrige konstruktive elementer."
Begrunnelse:
Fredningsforskriften inneholder ingen begrunnelse for vern av enkelteiendommer, men følgende begrunnelse for vern av eiendommen står i "Landsverneplan for Forsvaret, verneplan for eiendommer, bygninger og anlegg", Forsvarets bygningstjeneste 2000:
"Åker gård er en av de mest betydningsfulle storgårdene på Østlandet med en lang og tradisjonsrik historie. Denne historien går mye lengre tilbake enn de eldste bygningene på stedet. I tillegg til disse aspektene knytter det seg en lang militærhistorisk periode til stedet, i og med at gården har vært i militært eie i nærmere 300 år. Åker gård består av i alt 12 bygninger [red. anm: 11 bygninger], og av disse vil seks bli omfattet av vern. Formålet med vernet er først og fremst å bevare det fine bygningsmiljøet med store bygningsvolumer som danner inntunet. Til tross for at disse tre bygningene er oppført i henholdsvis ca. 1650, 1836 og 1948, er inntunet preget av harmoni både m.h.t. volum og stiluttrykk. Selv om det har skjedd visse endringer innvendig i de to eldste bygningene vil vernet også omfatte interiøret. Interiøret i den gjenoppbyggede hovedbygningen vil også bli omfattet av vern. Årsaken til dette er at interiøret er preget av en solid materialbruk og detaljering, typisk for etterkrigstidens restaureringstankegang. I tillegg til dette omfatter vernet den eldste driftsbygningen. Denne bygningens verneverdi er først og fremst knyttet til dens plassering, hovedvolum og eksteriørutforming. Ut over dette vil vernet også omfatte de to karakteristiske stabburene fra 1753 og området som vist på kartet.
[...] Det ble på begynnelsen av 1900-tallet foretatt arkeologiske utgravinger på Åker gård, hvor man blant annet fant flere hustufter og gjenstander fra perioden år 400 til år 1000. I denne perioden var gården både tingsted og sete for en småkonge."
Omfang:
Verneklasse 1:
Hovedbygningen (inntun). eksteriør og interiør.
Føderådsbygningen (inntun), eksteriør og interiør.
Drengestue (inntun), eksteriør og interiør.
Østre og vestre stabbur, eksteriør og interiør.
Verneklasse 2:
Fjøslåve/driftsbygning (uttun), eksteriør.
De deler av utomhusområdet som omfattes som omfattes av vern i områdereguleringsplanen fra 2013.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Sjefsgård for Opplandske nasjonale infanteriregiment.
VERN
Åker gård er en av de mest betydningsfulle storgårdene på Østlandet med en lang og tradisjonsrik historie. Denne historien går mye lengre tilbake enn de eldste bygningene på stedet. I tillegg til disse aspektene knytter det seg en lang militærhistorisk periode til stedet, i og med at gården har vært i militært eie i nærmere 300 år. Åker gård består av i alt 12 bygninger, og av disse vil seks bli omfattet av vern. Formålet med vernet er først og fremst å bevare det fine bygningsmiljøet med store bygningsvolumer som danner inntunet. Til tross for at disse tre bygningene er oppført i henholdsvis 1650, 1836 og 1948, er inntunet preget av harmoni både med hensyn til volum og stiluttrykk. Selv om det har skjedd visse endringer innvendig i de to eldste bygningene vil vernet også omfatte interiøret. Interiøret i den gjenoppbyggede hovedbygningen vil også bli omfattet av vern. Årsaken til dette er at interiøret er preget av en solid materialbruk og detaljering, typisk for etterkrigstidens restaureringstankegang. I tillegg til dette omfatter vernet den eldste driftsbygningen. Denne bygningens verneverdi er først og fremst knyttet til dens plassering, hovedvolum og eksteriørutforming. Utover dette vil vernet også omfatte de to karakteristiske stabburene fra 1753 og området som vist på kartet.
Merknad:
Det ble på begynnelsen av 1900-tallet foretatt arkeologiske utgravninger på Åker gård, hvor man blant annet fant flere hustufter og gjenstander fra perioden år 400 til år 1000. I denne perioden var gården både tingsted og sete for en småkonge.