Som ett ledd i arbeidet for å løsrive Norge fra unionen med Sverige ble det fra slutten av 1890-tallet anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Svinesund i sør til Kongsvinger i nord. Befestningene skulle kunne stoppe et svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Forsvarslinjene ble lagt på øst- og vestsiden av Glomma, med sterke punkter i den framtrukne linjen øst for elva og mer tilbaketrukne stillinger på vestsiden. Befestningene var delt inn i avsnitt. Langenesbatteriet var del av Fossumavsnittet som videre besto av Fossum brogalleri, Gråkollbatteriet, Skorås søndre og nordre batteri, Kjellåsbatteriet og Staåsbatteriet. Etter Karlstadforhandlingene ble avsnittet forsterket med Høytorp og Trøgstad fort. Langenesbatteriet hadde som hovedoppgave å kontrollere jernbanebroa over Glomma og Onstadsundet. Langenesbatteriet ligger på vestsiden av Glomma ved Langenes jernbanebro ved Spydeberg. Batteriet er et komplekst anlegg med åpne kanonstillinger, dekningsrom, fjellgalleri mot jernbanen, og rester etter luftvernartilleri. På den østlige siden av elva ligger to blokkhus som opprinnelig hørte til anlegget.
Batteriveien er i dag del av en gårdsvei. Lettest ankommer man batteriet via en merket tursti fra Spydeberg sentrum. På veien til batteriet passerer man da grunnmurene til et ammunisjonsmagasin fra 1899. Det sentrale batteriområdet er inngjerdet med den opprinnelige piggtråden fra første verdenskrig. Porten stammer fra samme periode.
Batteriets støpte standplasser bak et lavt brystvern er overgrodde. Siktebordet er bevart, men sikten er dårlig på grunn av tett vegetasjon. Ved standplassene finnes overbygde dekningsrom. To av disse er satt opp igjen etter sammenrasning. Istedenfor den opprinnelige bølgeblikken er det brukt plast. Anlegget har videre lavetter etter luftvernkanoner fra mellomkrigstida og man ser også rester etter et kanonskur.
Mot elva ligger et delvis utsprengt brogalleri og en oppmurt mitraljøsestilling, fra utbyggingen etter unionsoppløsningen. Deler av dekningsmuren ved brogalleriet ble skadet ved flommen i 1996. Galleriet har for øvrig bevart opprinnelig piggtråd.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Som et ledd i arbeidet for å løsrive Norge fra unionen med Sverige ble det fra slutten av 1890-tallet anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Svinesund i sør til Kongsvinger i nord. Befestningene skulle kunne stoppe et svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Forsvarslinjene ble lagt på øst- og vestsiden av Glomma, med sterke punkter i den framtrukne linjen øst for elva og mer tilbaketrukne stillinger på vestsiden. Befestningene var delt inn i avsnitt. Langenesbatteriet var del av Fossumavsnittet, som videre bestod av Fossum brogalleri, Gråkollbatteriet, Skorås søndre og nordre batteri, Kjellåsbatteriet og Staåsbatteriet. Etter Karlstadforhandlingene ble avsnittet forsterket med Høytorp og Trøgstad fort. Langenesbatteriet hadde som hovedoppgave å kontrollere jernbanebroa over Glomma og Onstadsundet.
VERN
Langenesbatteriet har som del av utbyggingen av en forsvarslinje mot Sverige fram mot unionsoppløsningen stor militærhistorisk betydning. Det relativt komplekse anlegget er godt bevart. Batteriet ble anlagt allerede i 1899 og utgjør således et av de tidlige batteriene i Glommalinjen.
Anlegget er på grunn av opprinnelighet og historiske betydning et meget bevaringsverdig militærhistorisk landskap.
Vernet omfatter alle spor etter militær virksomhet innenfor Forsvarets eiendomsgrenser.