Kjellåsbatteriet ble etablert som del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Kjellås hadde sammen med Staåsbatteriet og et tilhørende mobilt forsvar som oppgave å hindre fiendtlig fremrykning mot Glomma ved Grønsund, samt hindre all øvrig overgang nord for sundet innenfor batteriets rekkevidde. Det var dessuten sikt mot bygdeveien fra Askim og hovedveiene fra flere jernbanestasjoner (Mysen, Eidsberg, Rakkestad og Slitu).
Batteriet ligger på en skogbevokst åsrygg som skråner bratt mot Glommas vestside. Det ligger i et jordbruksområde, og adkomst skjer via en gårdsvei. Batteriet har østvendt hovedfront som er konstruert som et langstrakt brystvern av gråstensmur med innebyggede ammunisjonnisjer, og er tildels nedsprengt i fjell og føyet inn i terrenget med en svak helling nordover. Hovedfronten har åtte åpne kanonstandplasser med doble ammunisjonsnisjer. Bak brystvei går en forholdsvis bred vollvei, som er åpen bakover på batteriets venstre side. I bakre hjørne av anlegget skiller en høy knaus høyre og venstre fløy. Her står også plassen for siktebordet høyt hevet over batteriets vollgang. Nisjene bærer noen spor etter senere reparasjoner.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Kjellåsbatteriet ble etablert som del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Kjellås hadde sammen med Staåsbatteriet og et tilhørende mobilt forsvar som oppgave å hindre fiendtlig fremrykning over Glomma ved Grønsund, samt hindre all øvrig overgang nord for sundet innenfor batteriets rekkevidde. Det var dessuten sikt mot bygdeveien fra Askim og hovedveiene fra flere jernbanestasjoner (Mysen, Eidsberg, Rakkestad og Slitu):
VERN
Kjellåsbatteriet har stor militærhistorisk interesse som del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Dette er en interessant og viktig befestningslinje som må bevares helhetlig. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden har symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.
Batteriet har videre interesse på grunn av at dets konstruksjon viser variasjoner innenfor systemet. Batteriet er godt bevart. De gamle militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden vurderes som en viktig gruppe av militærhistoriske kulturminner i en nasjonal sammenheng. Vernet omfatter alle spor etter militær aktivitet innenfor angitt område.