Etableringen av de eldste ekserserplassene henger sammen med oppbyggingen av den nasjonale hæren som startet på midten av 1600-tallet. Denne oppbyggingen er første fase i Forsvarets etablering utenfor festningsbyene. Fram til begynnelsen av 1700-tallet foregikk eksersisen på kirkebakken og utstyret ble lagret på kirkeloftet. Utover på 1700-tallet ble det etablert særskilte ekserserplasser med egne bygninger for lagring av materiell, de såkalte telthusene. Ekserserplassene ble gjerne lagt i forbindelse med hoved- eller kongeveier. Ekserserplassen Lahaugmoen ble anlagt på slutten av 1700-tallet, ved den Trondhjemske hovedvei fra Christiania.
Lahaugmoen ligger på en hylle i åssiden opp mot Gjelleråsen. Det første som møter en innenfor porten er et enhetlig bygningsmiljø anlagt av okkupasjonsmakten. Dette miljøet består av en appellplass omkranset av vakten, befalsmessa, administrasjonsbygget og to brakker. Eksteriørene til disse bygningene bærer tydelig preg av at okkupasjonsmakten ønsket å bruke norske elementer i utformingen av bygningene. Spesielt vakten, messa og administrasjonsbygget har fått en særegen utforming med klare paralleller til gammel norsk byggeskikk. Det fortelles at disse tre bygningene kostet nesten hele Lahaugmoens planlagte utbyggingsbudsjett, og at ideene til disse bygningene er hentet på Maihaugen. Dette er særlig tydelig i inngangspartiene, der stolper og gerikter er rikt dekorert med utskjæringer. Disse tre bygningene hadde torv på taket, og både piper og grunnmurer er utført i naturstein. Også de to kasernene rundt appellplassen er preget av den samme grunntanke, om enn i en noe mer beskjeden målestokk. Disse to bygningene har også grunnmurer og piper utført i naturstein, og en av inngangsdørene har rikt dekorerte gerikter. Resten av leiren som ligger utenfor appellplassen, består både av ekstyske bygninger og bebyggelse fra etterkrigstiden. Den er således ikke preget av den samme enhetlighet som bygningene rundt appellplassen. Bygningsmiljøet i resten av leiren mangler også den klare oppbygningen som karakteriserer appellplassområdet. To forlegningsbygninger fra 1992 skiller seg her fordelaktig ut. Disse to, som ligger nær appellplassen, har fått en utforming tilpasset de ekstyske bygningene.
På Lahaugmoen står kun telthuset igjen av bygningsmassen som sto på området før 1940. Telthuset ligger i den delen av leiren som kalles «Gamleleiren», hvor det også finnes hustufter som vitner om bebyggelsen fra den militære aktivitet som foregikk i perioden 1888–1940.