OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHANG
I 1686 besluttet Christian V å flytte orlogsverftet og -stasjonen fra Isegran ved Fredrikstad til Kristiansand. Verftet ble lagt i Vestre havn, i huken mellom Lagmannsholmlmen, Odderøya og Kvadraturen. Ingen av de to eksisterende anlegg, Fredriksholm (1662) og Christiansholm (1672), kunne beskytte Vestre havn. Derfor ble det lagt frem forslag om anlegg av batterier på Lagmannsholmen, Dybingen og Odderøya. Forslaget ble approbert i 1686 og arbeidene igangsatt året etter.
Karantenehavn for Danmark-Norge og Schleswig-Holstein anlagt på Odderøya i 1800.
FYSISK MILJØ
Odderøya ligger sydøst for Kristiansands historiske sentrum, Kvadraturen. Øya er knyttet til denne med broer over Gravanekanalen som forbinder Østerhavnen og Vesterhavnen. Den tildels steile og ulendte øya utgjør ca. 750 daa hvorav ca. halvparten er bebygget, resten for en stor del skogkledd. Høyeste punkt er Overberget (92 m. o. h. ) på øyas sørvestre del. En annen markant silhuett utgjør Lasaretthøyden (26 m. o. h) som ligger vendt mot bysiden. Kristiansand havnevesen disponerer ca. 70 daa av arealene ved Vesterhavnen til dypvannskai og lagerarealer. Ca. 65 daa av de kystnære arealene på østsiden er utlagt til småbåthavn/regulert til friområde. Videre disponerer Kystverket det fredede Odderøya fyr. Den søndre del av øya, som stort sett er ubebygget, har i de senere år vært tilgjengelig som turområde.
Det militære området på Odderøya omfatter foruten en rekke stående bygninger også tufter og et omfattende system av fortifikasjoner. Et nettverk av stier og stensatte gangveier, stentrapper m. m. forbinder de gamle batteriene, toppen av øya og den eldre bebyggelsen. De fleste av de eldre veiene ble anlagt i årene 1849–54. Enkelte steder er bare bruddstykker tilbake, men store partier består, bl. a. veien fra sydspissen opp til toppen av øya.
Fortifikasjonene er i stor grad lokalisert til høydedragene på øya. Bygningsmassen på den militære delen av Odderøya er konsentrert til tre områder; høydene nærmest byen og to områder inne på øya.
Lasaretthøyden omfatter den eldste del av bygningsmassen. Den består foruten murene av Odderø fort og kruttårn fra rundt 1700 av de to lasarettbygningene fra 1801-04, samt en ny rekonstuksjon av et likhus. Lasarettbyningene (inv.nr. 0011 og 0013) ligger side om side med kruttårnet (inv.nr. 0012) mellom seg. Førstnevnte er to enkle bygninger med rektangulær grunnplan, liggende panel og tegltakket saltak. De er sterkt ombygget innvendig og alle utvendige flater og vinduer skiftet ut i nyere tid. Videre er privetutbyggene på inv.nr. 0011 fjernet. Tårnet ble overbygget ca. 1800 og bakre halvdel fjernet. Det lave overbygget har stående panel og er overdekket av et tegltak. Tidligere omfattet anlegget også en vaktstue hvor byens brannvakt holdt til.
På øyas sydspiss ble den eldste bebyggelsen oppført tidlig på 1800-tallet. Den består idag av en oppsynsmannsbolig fra 1812 (inv.nr. 0174; ombygget 1904) og et krutthus fra 1840 (inv.nr. 0175) oppført i tilknytning til Søndre batteri som var del av utbyggingen av batterier i forbindelse med Napoleonskrigene. Oppsynsmannsboligen, en enkelt panelt tømmerbygning med empirevinduer og tilbygget skutebygg, er rehabilitert 1999. Krutthuset, som er oppført i bruddsten, har en høy grad av opprinnelighet.
Hytte for messebetjening (inv.nr. 0141) befinner seg nærmere midten av øya, ca. 50 m nord for Overberget. Det er en liten bygning med rektangulær grunnplan og valmtak, oppført under nøytralitetsvakten 1915-16 av hule sementblokker, såkalt Anker-blokk. Denne var en forløper til dagens lettbetong. Uteksperimenteringen av dette bygningsmaterialet er knyttet til arkitekt Johan Keyser Frõlich, stadsarkitekt i Kristiansand, bestyrer for Kristiansand tekniske tegneskole og senere den første leder for Kristiansand folkemuseum. Materialbruken kjennes også fra flere andre militære etablissementer, bl. a. Marvika, samt endel sivile bygninger i Kristiansandregionen hvorav kun få eksisterer idag.
På høyden nærmest byen ligger kommandantboligen, oppført 1918 i jugendstil. Deler av bygningen ble omgjort til kontorer etter siste krig, men den tjener fortsatt som kommandantbolig. Boligen fremstår godt bevart med mindre bygningsmessige endringer. Garasjen nær ved er oppført i 1933 og tilpasset hovedhuset. Til bygningene hører et velpleiet haveanlegg. Bygningene danner med sin fremskutte beliggenhet en visuell inngangsport til Odderøya.
Etablissement er ute av Forsvarets eie.
VERN:
Anlegget på Lasaretthøyden utgjør til tross for omfattende endringer et viktig minnesmerke over det militære nærværet og karantenevirksomheten på Odderøya, foruten å være et viktig landemerke for byen. I tillegg har tårnet og murverket også stor aldersverdi.
Krutthuset på sydsiden av øya er godt bevart og utgjør historisk og funksjonelt et interessant kulturminne. Det siste kan også sies om oppsynsmannsboligen, men denne byttes ut under den nylig gjennomførte rehabiliteringen. Kun krutthuset tas derfor med i Landsverneplanen. Krutthuset har stor sjeldenhetsverdi som en av svært få bevarte bygninger og anlegg av ialt 100 batterier som ble oppført langs norskekysten under Napoleonskrigene 1807-1814.
Kommandantboligen med tilhørende garasje og haveanlegg utgjør et tiltalende lite anlegg med arkitektoniske og landskapsmessige kvaliteter. Som bolig for øyas kommandant har bygningen tjent en viktig funksjon i det militære samfunnet. Med sin fremskutte beliggenhet danner anlegget også en visuell inngangsport til Odderøya.
Hytten for messebetjening, som er i relativt god stand, utgjør et godt og etterhånden sjeldent eksempel på en materialbruk med særlig regional utbredelse, som også har nasjonal materialhistorisk interesse.
Øvrig bygningsmasse på Odderøya fremstår idag fragmentert og med en gjennomgående lav bevaringsgrad, i tillegg til at enkeltbygninger har nådd en meget høy grad av forfall. Når dertil kommer at det finnes gode eksempler på lignende bygninger bevart andre steder i landet, blir konklusjonen at vernet begrenses til ovennevnte bygninger.
Befestningene på Odderøya har tilkommet over flere hundre år og utgjør en viktig del av Kristiansands befestninger. De har derfor stor militærhistorisk verdi. Alle fortifikatoriske spor innenfor verneområdet skal derfor bevares. Dette gjelder også veinett, trapper og murer som utgjør viktige deler av det militærhistoriske landskapet.
MERKNAD:
Store deler av Odderøya er også vernet i henhold til naturvernloven.