Den raske utviklingen innen flyteknologien stilte luftvernartilleriet overfor store utfordringer. Bombefly ble større, raskere og kunne angripe dag og natt fra store høyder. Jagerflyene fikk også stadige forbedringer. Den teknologiske utviklingen gjorde at det tradisjonelle luftvernartilleriet basert på kanoner ikke var tilstrekkelig. Fra USA kom det tilbud om et rakettsystem, NIKE, som Stortinget aksepterte i 1957.
Byggingen av NIKE-anleggene tok til i 1959 og rakettsystemene var operative fra 1960.
NIKE-batteriene besto av tre områder fordelt på forlegnings-, utskytnings- og radarområde. Raketten ble styrt fra bakken etter informasjon fra flere radarer som fulgte både raketten og målet. Sammen med stab og hovedkvarter som var plassert på Linderud i Oslo, utgjorde batteriene Nike-bataljonen. Øvrige batterier lå i Nes på Romerrike, Trøgstad og i Våler i Østfold.
Asker batteri består av tre deler – forlegnings-, utskytnings- og radarområde – som ligger spredt, men innenfor et relativt konsentrert område i Vestmarka i Asker. Området preges av mindre og større åser dekket med barskog, med innslag av or- og askeskog i hellingene. Utskytningsområdet(B) ligger på det tidligere gårdsbruket Ø. Rustan. Våningshuset (inv.nr. 0020) og låven (inv.nr. 0022) er en del av anlegget. Forlegningssommråddet (A) ligger ca en km mot nord-vest. Radarområdet (C) ligger lengre sør på en høyde (ca 450 moh) ved Hagahogget.
Utskytningsområdet består av en rekke bygninger for oppbevaring av raketter, drivstoff, aggregat, teknisk utstyr, brannberedskap, kommunikasjon og operasjonsledelse. Foran rakettlagrene finnes det framdeles tydelige rester etter transportnett, utskyttningssramper og lyskasteranlegg. I tilknytning til rakettlagrene ligger deknings- og kommandobunker og aggregathus. Alle øvrige tekniske installasjoner er fjernet. Området er likevel som helhet godt bevart med alle bygningstyper for utskytning, oppbevaring og vedlikehold intakt. Anlegget er konsentrert og gir en god forståelse av virksomheten som har funnet sted.
Radarområdet består av en sende- og mottakerbunker med radomer for mål- og følgeradar, samt enkelte bygninger for administrasjon. Bunkerne har gjennomgående høy grad av opprinnelighet, mens administrasjonsdelen som har gjennomgått en del endringer.