KJELVIK ST. NIKOLAS (?) (hovedkirke), gnr. *15 Kjelvik (Magerøya; Kjelvik sogn).
Eldste omtale av en kirke på (gnr. *15) Kjelvik er i 1556 (Kedilwike chappell, NG 170). I 1589 (Thr.R. 92) var Keeluijg trolig hovedkirke, med annekser på Opnan og Helnes. Den mulige dedikasjonen er basert på at kirken hadde en klokke støpt 1521 til St. Nicolaus' ære og smykket med hans bilde (Bugge 1932:39). Keeluigen omtales på slutten av 1500-tallet som et stort fiskevær (Storm 1895). Stedet hadde sin storhetstid fram til ca. 1930, da med rundt 50 hus og 250-300 innbyggere, det hele basert på vårfiske av loddetorsk og til en viss grad sommerfisket. I 1694 sto kirken ”strax owen for huusene”, inne på kirkegården. Denne ble samme år forbedret, bl.a. ble det grøftet rundt den slik at vannet fra en nærliggende bekk ikke skulle skade kirken.
Bygningen var da en tømmerbygning med takrytter, og i 1704 ble det bygget et våpenhus ved vestinngangen. Ved reparasjoner i 1709 nevnes koret spesielt, hvilket vel betyr at bygningen var en langkirke med smalere kor. På slutten av 1730-tallet ble kirken revet, eller den eksisterende bygning ble kraftig reparert. Uansett ble samme tuft benyttet. Nannestad beskrev ”nykirken” i 1750 kirken som ”en nedrig Træ-†-Bygning, med Bord-Tag, uden Taarn, som for de hæftige Storm-Vinde, hvilke for kort Tid fløtede den heele Bygning ½ Alen af sin Syl-Mur, ikke der kand være”, og ”Kirke-gaarden liden, men vel indhægnet nest under det forfærdelige Field”. Altså (delvis?) en tømmerbygning med korsformet grunnplan.
Kirken skal ha blitt ødelagt av engelskmenn under blokaden i 1810, og deretter ble det oppført en tømmerkirke med åttekantet grunnplan på stedet, hvilken blåste ned i 1882. Honningsvåg, noen mil i sørvest, overtok da som kirkested. Samtidig finnes det opplysninger om at 1730-kirken ble revet i 1831 og at et kapell ble bygd på stedet av materialer fra den gamle kirken på Kistrand, og at det var denne bygningen som blåste ned i 1882 (Wolff 1942:27f, NG 168, Trædal 2008:289ff m/ref.).
Bratrein registrerte området i 1968: ”Kirkegården ligger intakt med nettinggjerde oppfor bebyggelsen vest for elva, og er 32 x60 m, i SØ-NV-retning, men har et hjørne avskåret pga. elva. Det synes ikke rester av torv- eller steingjerde. Kirka sto etter tradisjonen inne på kirkegården, men der var nå meget overgrodd, og ingen tuftrester å se. Gravstøttene viste begravelser 1870-1949. Litt øst for midten står et nedfallent lite likhus – det eineste hus på stedet som overlevde krigen (…). Etter ei tegning fra 1791 låg kirka et stykke fra sjøen rett på vestsida av elva, omtrent der kirkegården nå ligger, og prestegården låg like vest for kirka” (Bratrein 22/7 1968).
I 1668 var Måsøy anneks til Kjelvik men ble i 1746 skilt ut som eget prestegjeld med anneksene Ingøy, Hjelmsøy og Stappen. Måsøy kirke var ved dette tidspunkt gammel, og i 1747 ble kirkebygningen på Ingøy flyttet til Måsøy (NG 150). På et seinere tidspunkt hadde Kjelvik annekser på Måsøy, Skarsvåg og Sværholt, samt kapellet på Kistrand. Sværholt ble i 1720 lagt under Kjøllefjord hovedkirke. I 1793 ble Kistrand hovedkirke og Kjelvik anneks. I 1861 ble Kjelvik overført som anneks til Måsøy hovedkirke, og i 1911 ble Kjelvik igjen eget prestegjeld. Etter stormen i 1882 ble kirkestedet flyttet til Honningsvåg der ny kirke ble innviet i 1885 (NG 168).
I Kistrand kirke fantes tidligere tre seinmiddelalderske figurer (derunder en av St. Olav; samtlige er nå i Oldsaksamlingen, Oslo). Muligens kan disse stamme fra Kjelvik, da noen slike figurer ca. 1750 ble observert av biskop Nannestad (derunder en St. Olavsfigur) i våpenhuset i denne kirken (Liepe 2001:80f).
(Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-81)
Eldre bekrivelse:
Kjelvik gamle kirkegård beskrives i 1750 som en liten, vel innhegnet kirkegård. Kirken skal etter tradisjonen ha stått inne på kirkegården (Holand 2005). Registrering 2005: Kirkegården ligger fint til og er omgitt av et gjerde av påler og kjetting. En eldre/opprinnelig kirkegårdsmur ses som inn mur/voll noe utenfor eksisterende gjerde. Flere gravstøtter er skadet/ødelagt og det finnes rester av enkelte trekors. En del graver er umerkede. Kirkegården er etnisk blandet.
2019: Lokalitet ID 85155 slettes på bakgrunn av av denne oppføringen hentet derfra:
Nordkapp kirke 1, 2 og 4 har vært registrert på ID 85155, som manglet stedsfesting før 2011. Informasjonen om Nordkapp kirke 1 og 2 flyttes til ID 95207. Nordkapp kirke 4 videreføres ikke (uklart om den er oppført og hvor - i hvert fall etter 1982). Nordkapp kirke 3 er den samme som Honningvåg kirke 2, jf. ID 84623. ID 85155 slettes.