Beskrivelse fra lokalitet:
Sagnkirke, forholdsvis godt belagt beliggende et sted i dette området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ifølge Kraft var det rundt 1800 på (nåværende gnr. 145) Blikom synlig ¿en nedsunken Kirkegaardsmur efter en Kirke, der skal have hedet Oprands Kirke¿. Tilsvarende hos Wille på slutten av 1700-tallet: ¿Ved en Plads, kaldet Paradis, i Skafse Sogn sees Rudera af en Kirke, som skal have hedt Oprans Kirke¿ (Daae 1882:170). Etter matrikkelen av 1723 var Upprann, en gammel gård, da gått inn under Blikom. Seinere på 1800-tallet refererte M.B.Landstad tradisjonen som følger: ¿Ikke langt [fra Blikom og Tingberget] sto Uppbrands kirke, omgitt av en stor bygd som det nå bare er noen få spor tilbake etter. Uppbrand er nå en støl, der en del steiner blir påvist som levninger av kirkegårdsmuren, og i marken rundt som består av skog og myrer, ser man spor av hustufter, åkre og opprydding¿ (Norby 1996:68). Eldste skriftlige omtale av Blegke er i 1585 (NG 414). Betydningen av ordet Upprann er ifølge Rygh ¿et større hus¿ (NG 416), noe som antyder en tidligere storenhet. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Blikom også (dagens gnr. 68=146) Midtgarden og (66=144) Eikeland ha utgjort (det meste av) opphavsgården i tiden da en kirke ble reist. Det lå ingen skyldparter i Blikom til mensa ved Moland hovedkirke på 1570-tallet (St. 222f), og som kunne indikert et tidligere prestebol til en kirke på Blikom. ¿Men i Lårdal kirkestol forfattet i 1688 av sogneprest Hans Povelsen Post og Jacob Jensen Morland (Hein), anføres det at Uppbrand svarer ett fåreskinn til Lårdal kirke¿ (Norby 1996:68). Dette samsvarer med det fåreskinn i Oprand som på 1570-tallet lå til fabrica ved Lårdal hovedkirke (St. 216), men det har ingen relevans mht. spørsmålet om prestebol til kirken på Upprann. Videre er det knyttet to kirkeflyttingssagn til denne kirken: ¿I gammel Tid skal Laardal have sognet til Skafsaa, og Laardølerne maatte reise over Bandak til Opranns Kirke, indtil de blev kjede af denne Kirkevei og flyttede Kirken til Stranden ved [gnr. 21] Eik¿ (NG 417). Eik er belagt som kirkested i middelalderen (se Lårdal hovedkirke). ¿Uppbrands kirke var til før stormannsdøden, blir det sagt. Siden ville man bygge kirken på Sandland hvor det en gang bodde en mektig mann. Der ble også svillene krøkte (hugget til og avrundet), men om natten ble de flyttet derfra til [gnr. 51=129] Seltveit der altså Skafså kirke kom til å stå¿ (Norby 1996:68f). Et område under Eikeland nede ved vestenden av Vråvatn heter Krossli, en mulig antydning om et tidligere kors i friluft. (kartreferanse: BM 032-5-1). Kirken: ¿På en gård i Skafså skal det ha ligget et kalveskinnsbrev som handlet om Uppbrands kirke eller som nevnte den, men nå er det borte og innholdet ukjent¿ (Norby 1996:68) Tjærekjele: ¿Blant annet skal man ha funnet en gryte som man antar at har vært brukt til å koke tjære i når man bredde kirken¿ (Norby 1996:68) Prestegård: ¿Det sies at presten bodde på Paradis, som nå er en husmannsplass under [gnr. 66] Ekeland. Antydninger til en vei fra Bandak og opp til kirken og prestegården, finnes ved klopper i myra, utgravninger i bakkebrautene m.m¿. Men der den begynner ved Bandak er det landingssted som ennå heter Prestestàen. Der la Uppbrandspresten til lands når han kom fra kjøpstaden¿ (Norby 1996:68)(opplyst av Jan Brendalsmo)