HEMNES ST. OLAV, gnr. 84 Hemnes søndre (Hemnes sogn). Hemnes kirke står i dag på (gnr. 120) Bråte dit kirkestedet ble flyttet i 1865/66. Den Hemnes kirke som ble bygd ca. 1620 stod om lag 1,6 km nordvest for dagens kirke (NK 106ff) på (gnr. 84/6, 8, 15) Hemnes søndre om lag 100 m sørøst for utløpet av Hemneselva og inntil et veikryss (brev fra Bjørn Bergsjø 050503). Dette er etter all sannsynlighet også stedet der middelalderkirken stod (jfr. DN XIII:59, 1403). I 1394 ble prestbolet ført som prestbolet Hæimnæs og med skyldstørrelse (RB 450), rimligvis et bruk av kirkestedsgården, og på 1570-tallet lå Hennes med bygsel til mensa ved Høland hovedkirke (= Løken, St. 121). Dette bruket skal være identisk med dagens Hemnes nordre (Bergsjø 2002:9). Om hvordan Hemnes ble lagt som anneks til Løken kirke, se ovenfor. Prestbolet på Hemnes ble 1403 omtalt som att forno har verett (DN XIII:59). Rett sør for den gamle kirkegården ved nevnte veikryss ligger (84/2) Kirkeby. Navnet er ikke ført hos Rygh, men trolig har det sitt opphav i middelalderen. Ut fra lokaltopografi og navnetyper bør i tillegg til Hemnes søndre med Kirkeby også (dagens gnr. 83) Hemnes nordre, (118) Kollerud, (119) Torp og (120) Bråte kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Hemnes har nok opprinnelig utgjort området mellom Øgderen og Hemnessjøen samt noe av ryggen øst for disse vannene. I 1400 skulle biskopen under visitas ta 2 nattleger firir Løykini og 2 firir Hæimnes, og han tok 7 huder (samlet) i katedratikum for kirkene (RB 562f). 1362 visiterte biskop Halvard på Hemnes (RB 448). Det finnes et kirkeflyttingssagn som knytter Hemnes kirke til en kirke på Evenby (se nedenfor). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)