Lokaliteten er avgrenset mot øst av et negativt prøvestikk inn mot berget. I vestlig retning er det tatt flere maskinelle sjakter i tilnærmet "bunnløs" myr. Lokalitetsflaten er dermed definert som terrassekanten mellom berget og myren. Funnfrekvensen er relativt lav i de to positive prøvestikkene. Det er vanskelig å vurdere om det ligger en udokumentert hovedkonsentrasjon i nærheten, eller om området er generelt svakt funnførende. Lokaliteten er ikke en kulturlagslokalitet, det er heller ikke påvist trekull i undergrunnsmassene. Undergrunnen består av grusblandet lys sand med mer kompakte masser dypere nede. disse er tolket som rester etter forhistorisk strand. Funnmaterialet er jevnt svakt innarbeidet i det funnførende laget og er trolig flyttet på, sannsynligvis er lokaliteten redeponert. Prøvestikkene er vertikalt avgrenset av berg/stor stein eller av synkende funnfrekvens i nye underliggende stratigrafiske lag. Det er ikke påvist tidsdiagnostiske redskaper i det minimale funnmaterialet (7) som utelukkende består av flint. Lokaliteten ligger omtrent 0,5 meter under tapes maksimum. Med mindre lokaliteten er transkredert er den bakre strandlinjedateringen for lokaliteten 6400 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitetsflaten og vannkanten, blir lokaliteten strandlinjedatert til 5400 BP. Ut fra en samlet vurdering blir lokaltietn datert til seinmesolitikum.
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 18.08-19.09.2003. Det ble samlet inn 3218 steinartefakter, 96% flint, men og kvarts, kvartsitt, bergkrystall, skifer og bergart, bl.a. grønnstein. Det ble undersøkt 2 strukturer; et ildsted og en okerkonsentrasjon. Lokaliteten er bosetningsspor fra ldre/yngre steinaler og førromersk jernalder. De typologiske trekkene ved funnmaterialet viser at lokaliteten har vært nyttet i flere perioder. De eldste sporene skriver seg fra TM i form av en tangespiss og en mikrostikkel. Den neste aktivitetsfasen kan dateres til SM, muligens også TN; en tverrpil i flint. De mange mikroflekkene (56% av alle flekker) og bipolare kjerner (56% av alle kjernefragmenter) kan trolig sees i sammenheng med aktiviteten i SM. Blant funnene er også flere artefakter som viser til TN og særlig SN; to skiferspissfragmenter med rombisk tverrsnitt, en vestlandsmeisel, en sandhamnøks samt flere flateretusjerte redskaper. Blant redskapene er også fem kniver (flekkekniver). Den FRJA dateringen kan sannsynligvis vise til nedbrenning eller dyrking.