I sør øst er lokaliteten avgrenset av et negativt prøvestikk, mens lokaliteten ikke er tilfredsstillende avgrenset sørvest for hovedkonsentrasjonen. I nord er lokaliteten avgrenset av bart fjell i sjakt 69 og av to negative prøvestikk med kun ett funn i hver. Lokaliteten er ikke en kulturlagslokalitet, det er heller ikke påvist trekull i undergrunnsmassene. Undergrunnen består av et homogent mørkt humusholdig sandlag som blir mer grusholdig dypere nede. Det funnførende laget varierer i tykkelse fra 35 til 20 cm, og torvlaget er fra 30 - 80 cm tykt. Prøvestikkene er vertikalt avgrenset av berg/stor stein eller av synkende funnfrekvens i nye underliggende stratigrafiske lag. Synlige forstyrrelser er ikke påvist på overflaten. Den vertikale og horisontale funndistribusjonen tegner et bilde av inntakte funnførende lag. På grunn av relativt bratt skråning har trolig lokalitetsflaten i årene løp blitt utsatt for noe erosjon i øverste del og med akkumulasjon ved skråningsfoten. De to nordligste funnførende prøvestikkene kan være et resultat av at funn er transportert nedover skråningen. Det er ikke påvist tidsdiagnostiske funn i det minimale funnmaterialet (13) som består av flint av svært varierende kvalitet (både tetthet og flintslag) med stort variasjonsspekter innenfor patinering og deponeringsskader. Materialet er ikke varmepåvirket og fire avslag er vannrullet. Den bakre strandlinjedateringen for lokaliteten er 9950 BP. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom lokalitetsflaten og vannkanten blir lokaliteten strandlinjedatert til 9800 BP. Ut frå en samlet vurdring blir lokaliteten datert til tidligmesolitikum.
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 29.07-01.09.2003. Lokaliteten er en tidligmesolittisk boplass. Det ble samlet inn 1485 artefakter, derav flint (fosnatradisjon) og vespstadøks.