Anslagsvis 10-20 prosent av lokaliteten ble forstyrret under påvisning. Det funnførende laget ligger dypt nede mellom tilsynelatende sterile og svært kompakte sandlag, og ville neppe blitt påvist ved hjelp av konvensjonell prøvestikkmetode. Lokaliteten er avgrenset av bergrygger i vest og sørøst. Lokaliteten åpner seg ut og skråner svakt ned mot Nyhamn i nord.I sørlig retning smalner flaten inn mellom bergryggene og her er flaten så plan at vannet ikke drenerer ut i noen av retningene. Det er mulig at den åpne vannflaten også kan representere et lite torvuttak. Lokaliteten er i senere tid avgrenset av negative prøvestikk i nordøstlig retning. Det funnførende laget er et 3-7cm tykt kullholdig sandlag, med innslag av brente bein, som ligger mellom to svært kompakte sandlag. Lokaliteten eller lokalitetsresten er trolig like etter bruk blitt overleiret av elvesedimenter eller flomaktivitet fra Sæterelva som ligger like ovenfor i sør og som nå har et løp lengre øst. En annen mulig forklaring er at lokaliteten har ligget så tett på stranden at den i ettertid er blitt ødelagt av bølgeaktivitet, springflo eller annen marin stranderosjon. En C14 datering av kullfragmenter i kulturlaget indikerer at sandlaget over dette er betydelig yngre enn aktivitet i forbindelse med tapes transgresjonen. Det ble totalt funnet 3 avslag av flint, og disse ble påvist sammen med kullfragmenter i en lys og utvasket oppkastmasse etter sjakting. Selv om funna ikke er gjort i en sikker kontekst råder det ingen tvil om at de kommer fra det forseglede kulturlaget mellom de kompakte sandlagene. Store mengder brente bein. Antakelig har funnfrekvensen på lokaliteten vært relativt lav, evt. er de lagene med høyest funntetthet erodert bort. Et avslag er varmepåvirket og et annet er frostsprengt i ettertid. Dersom vi bruker en margin på to meter mellom nivået på det funnførende laget sentralt på lokalitetsflaten og vannkanten, blir lokaliteten strandlinjedatert til 4000 BP. Resultatet fra C14-datering av kullfragment fra kulutrlagresten i sjaktveggen ga 4150+-110 BP (T-15401). Dette resultatet er helt i samsvar med strandlinjedateringen. Erosjnen på lokaliteten og dateringsresultata kan indikere at avstanden mellom bruk av lokaliteten og samtidig strand var mindre enn tometers marginen som vi har brukt i analysen vår.
Lokalitet gravd ut under NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 2003/2004. Det ble samlet inn 948 artefakter - skiferspisser, vestlandsmeisel, flintdolk. Det ble undersøkt steinpakning/gulv, ildsteder/ovn, røyser. Lokaliteten er en mellommesolittisk lokalitet med beinmateriale og ildsteder. Den begrensede mengden av steinartefakter og det tynne kulturlaget forteller om en kort bosetningsfase. Lokaliteten tolkes som en mindre fangstboplass.