Ovnen og de andre strukturene i sjakt I ligger på en svak forhøyning på sørsiden av en kolle, som gir god ly for vinden. Forhøyningen og den sandete undergrunnen gir god drenering til alle sidene, med unntak av området rundt kollen i nordenden. Undergrunnen veksler mellom lys sand, lys bun sand og brun sand med noe humus. Enkelte steder i sjakten ble det avdekket ardspor. Flaten er drenerende selv ved mye nedbør. Sjakten ble utvidet sørover og vestover etter hvert som de enkelte strukturer viste seg i flaten. De fleste av strukturene er vanskelig å sette inn i større system eller tolke som huskonstruksjoner. Sktrukturene kan derfor foreløpig vurderes om fyllskift/mulig stolpe. I sjakt 5 er det funnet en ovn som er orientert NV-SØ. Ovnen er 221cm lang og ca 150cm på det bredeste. I nordenden og sidene er ovnen bygd opp med kantsatt stein (ovnsfundament?). Ovnen er foret med leire som er blitt rød på farge pga. varmepåvirkning. Den naturlige sanden rundt nedgravningen er også blitt rød som følge av varme. En kan i tillegg ane en svart kullrand rundt hele nedgravingen. I flaten fantes en del mindre skjørbrent stein. Sporadisk kull, brent leire og brent sand kan sees i flaten rundt ovnen. Sørenden av ovnen mangler stein og tolkes som åpning. Kull, varmepåvirket sand og skjørbrent stein i profilen vitner om stor aktivitet i og omkring ovnen. ved utvasking av kullprøver ble det funnet korn som høyst sannsynlig er hvete. På vestsiden av ovnen går det en steinsatt veggrøft (A2) som foreløpig er tolket som en levegg for ovnen og utenfor denne er det trolig et utkast (A3). Leveggen er hele 30cm dyp nærmest ovnen og det kan se ut som det har vært plassert en stolpe her. Også på østsiden av ovnen ligger det en mulig rest etter en veggrøft (A5). Strukturene A9 og A10 minner om gjerdesystemer. A10 buer i sørøstenden, men ser ut til å forsvinne. Grunnen til at det er tolket som gjerdesystem er at det på innsiden, i forhold til buen på struktur A10 ligger en del ardspor. Gjerdet er satt opp for å holde buskapen utenfor dyrkingsområdet og muligens ovnen. En annen tolkning er at A10 er spor etter en torvvegg i en tuft. Et snitt av struktur A10 viser at den er 90cm bred og ca 15cm. Fyllmassen består av mørk humusholdig sand iblandet noe trekull. Det er ingen av fyllskiftene som ser ut til å være stolper til hus. De fleste av fyllskiftene er uregelmessig i form. Massen er grålig, nesten askegrå med små kullbiter i. Området sett under ett ser ut som et aktivitetsområde. Husene ligger trolig i nærheten. Grunnen til at det ligger et aktivitetsområde akkurat her, kan være den gode beskyttelsen kollen gir mot være og vind. Her har vært god tilgang på ferskvann siden Sæterelva munner ut like vest for lokaliteten. Det kommer også en elv sørfra, ned ved gården Bergly som møter Sæterelva. Sjakt J: Evt. hus ligger sannsynligvis ikke østover, langs kollen, fordi her var det stort vannsig og undergrunnen lite drenerende. I sjakt J ble det funnet et kantsatt "ildsted". Men massen var beinhard, torvaktig og de to kantsatte steinene var trolig av kalkstein. Området i sjakt J virker våtere, og her er også mye mer stein i sjakten og langs kanten av kollen. Det kan tenkes at stein har vært ryddet fra aktivitetsområdet i sjakt I og transportert hit. Det ble tatt ut to kullprøver for om mulig å datere ovnen. Inn mot bergkanten i nord er profilen renset, tegnet og fotografert. Kull, varmepåvirket sand og skjørbrent stein i profilen vitner om stor aktivitet i og omkring ovnen. Ved utvasking av kullprøver ble det funnet korn som høyst sannsynlig er hvete. Botanikere har tatt ut en kasseprøve av profilen i lokalitetens bakkant. En C14-prøve herfra ga dateringen 2315+-80. Begge prøvene fra ovnen ble sendt inn til datering. Den første kullrpøven er tatt ut under steinkonstruksjonen i ovnen og gir en førromersk jernalders datering: 2375 +- 80 BP (T-15751). Den andre kullprøven er tatt på overflaten av ovnen og ga også datering til førromersk jernalder, men noe yngre 2110+-70 BP (T-15752).
Lokalitet ble utgravd under de arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen på Nyhamna 30.06-01.08 og 18.-29.08.2003. Lokaliteten er bosetnings- og dyrkingsspor fra førromersk jernalder og eldre romertid. Det ble samlet inn 16 funn - keramikk, korn og flintartefakter. Det ble avdekket 51 strukturer - 1 hus, dyrkingsspor, 2 ovner, 3 grøfter, 1 rydningsrøys og 9 kokegroper. De spredte flintartefaktene tyder på at det har vært bosetning/aktivitet på lokaliteten i tidlig MM. I tillegg viser de vegetasjonshistoriske undersøkelsene at området har vært dyrket/beitet i en lang periode fra slutten av YBA til høymiddelalderen. Bosetningssporene er imidlertid konsentrert til FRJA og ERT.