Firkantede murrester og røyser etter gammel rydning. Stedet ble i 1955 påvist av Knut Wilhelmsen til E. Skjelsvik. Wilhelmsen fortalte at gamle Jens Leium, født ca 1860, hadde hørt av sine foreldre at en finne skulle ha bodd her for ca 400 år siden. Wilhelmsen mente at tradisjonen var temmelig sikker. Videre opplyste Wilhelmsen at det 400m SØ for dette stedet på åsens høyeste punkt ligger en stor steinsamling. Gamle Leium kunne huske at det hadde vært en sauegård her. Det er nemlig jorder vestenfor stedet. Materialene til gården kan muligens ha vært tatt fra en gravrøys, som kan ha ligget her oppe. Stedet ble ikke besøkt hverken i 1955 eller 1979.