Lokalisering og avgrensing av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for stedsfesting er registreringen 2006 samt dette: STEINSTØ (NONES/NANES), gnr. 72 Steinstø (Øystese sogn). Ifølge Kraft (IV:570) kunne tidlig på 1800-tallet, på Nones under (gnr. 72) Steinstø ses ”Tomt og Forhøininger efter en her i Fortiden værende Kirke og Kirkegaard”. Også Schnabel (1781:50) nevnte at på Nones hadde Øystese kirke ”tilforn staaet, men maatte flyttes derfra for den stærke Søegang ved Landingen. Planen af Kirkegaarden vises endnu, men der findes Documenter blant Bønderne, som ere publicerede paa Nænæs Kirkegaard”. På (61) Skåre ble tidligere oppbevart en klokke (nå’næsklókkó) som ble sagt å ha tilhørt Nones kirke (NG 506). ”Efter et i bygden almindeligt sagn skulde kirken først have staaet paa Nanæs paa østre side af indløbet til Fiksensund, hvorfra den var flyttet, fordi landstigningen der var slem i søgang. Tidligere vistes planen af kirkegaarden og rester af en ligeløbende mur; nu er der intet at se, da stedet er ryddet i de sidste aar, undtagen nogle reiner og enkelte stenhobe. Da kirken skulde flyttes til Østensjø, vilde almuen, heder det, have den opbygget paa fladen, hvor den nuværende kirke staar; men den rige fru Alis lod om natten sine folk kjøre søiler og vegge op paa sin gaard, og deri saa man da et vink om, hvor den burde bygges. Som bekjendt, er dette et over hele landet udbredt sagntræk. Paa Skaare sees endnu en gammel, liden klokke, 23 cm i tv., 16 cm høi, der skal have været i kirken paa Nanæs og senere i støpulen paa Østensjø; den er dog for liden til at have været brugt som almindelig kirkeklokke, men vel som messeklokke” (Bendixen 1904:457). Dette bygger i stor grad på Meldals beskrivelse fra ca. 1750, som også tilføyer at ”og findes her Documenter iblandt Bønderne, som ere publicerede paa Naenæs Kirckegaard” (s. 10). Kolltveit (1952:482) har foreslått at sagnet har et annet innhold: ”Kunne det då ikkje vera ei plausibel forklaring at det her ved mynnet til Fyksesundet har stade ein kross og eit lite kapell [slik som på Aksnes – se denne]? Det har aldri vorte flytt til Øystese, - der soknekyrkja har stade frå bygda fekk kyrkje; men ettertidi har tenkt seg at dette gudshuset – som det berre synte tufter etter – har vore den fyrste kyrkja i bygdi, og dei har funne ut at ho må ha vorte flytt av dei ovennemnde grunnar”. Da det ble diskusjon om bygging av ny kirke på Øystese på midten av 1800-tallet ble det fremmet forslag om at man i stedet skulle bygge på Nanes (Øystese kyrkje 1968:26f), vel et godt hint om at tradisjonen om at Nanes også tidligere var kirkested fortsatt sto sterkt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)