En rekke kulturminner forteller om Mefjordværs lange bosettingshistorie fra yngre steinalder fram til i dag, blant annet tufter etter boliger i yngre steinalder og mellomalder, en gravplass fra steinalder, kirkegård (Kjerrgården) og gårdshaug fra mellomalder. Mefjordvær er Berg kommunens Fotefar mot nord ¿ prosjekt. Ei kulturhistorisk oversikt finnes i heftet Mefjordvær ¿ I fangstfolk og fiskeres fotefar av Asgeir Svestad. Skriftlige kilder, kulturminner og gjenstander forteller om tett bosetting og stor aktivitet i mellomalder. Hele det gamle været står på en sammenhengende gårdshaug som reiser seg opp fra bakken. En rekke funn er også gjort i gårdshaugen. Det mest sjeldne er ei hel Siegburgkanne (kalk), som er en av de få i sitt slag, i alle fall som er funnet i Nord-Norge. Kirka i Mefjordvær er nevnt i Reformatsen av 1589. Kirkene som nevnes i denne kilden antas å være etablert i mellomalder. Det blir ofte antatt at bak kirkemaktens etablering på ulike steder langs kysten lå det ikke bare religiøse, men også økonomiske motiver. Kirkens tilstedeværelse og størrelsen på gårdshaugen tyder på at Mefjordvær var et betydningsfullt fiskevær i mellomalder - som lenger opp i tid. I 1870-årene var det godt fiske i Mefjorden og bakkene utenfor. Mot slutten av 1800-tallet blei det etablert en rekke fiskebruk og handelsforetak. Rundt århundreskiftet 18-/1900 var det 13-14 firma i Mefjordvær. På denne tida skal det ha kommet 700-1000 mann for å delta i fiskeriene, og 230 båter til sammen på med meste. Som følge av de rike fiskeriene, ulykker og dårlige landingsforhold, så Havnevesenet det som nødvendig å renske opp de gamle støene i Mefjordvær. Arbeidet begynte i mai 1886 og året etter var der bygd sju vorrer av kuppelstein og støer. Støene fikk navn etter dem som brukte dem, eller hadde tilknytning til dem; Breivollstøa, Skancke-støa, Kirkestøa, Smithstøa, Storstøa, Berthinussen-støa og Malangsstøa. I tillegg var det ei lita stø/keila som het Hornkjeila. Støene er utbygd/ombygd og stormherja. Ikke alle er synlige på flo sjø. Mest synlig og best vedlikeholdt er Skanckestøa. Kirkestøa forteller at det har stått kirke(r)i Mefjordvær ved refomasjonen.