På en flate i hellingen. 1. Rund kullmile, markert med 0,5-1,6m br 0,3 dyp grøft. Avbrutt av 7, 1,5m br, bruer henholdsvis i SSV, V, NV, NØ, Ø, ØSØ og SØ. Veggene i grøfa er forholdsvis rette. Midtpartiet flatt men noe ujevn. Mot ytterkanten av midtpartiet fem groper, noe uregelmessig langaktige. Mål: Største grop 2x1x0,5m, minste grop 1,4x1,2x0,45m. Mila en bevokst med 10 høystammede furuer , en klynge mindre furuer og tre bjørklynger. Samlet d 20m, h 0,5m. 2m S for 1: Ansamling med rundkamp. Noe mosegrodd. Tvm 2m, h 0,5m. Nok ryddet ut av mila. 27m NV for 1 og lavere i terrenget: 2. Rektangulær hustuft, bygd inntil en jordfast blokk. Rester av laftingen til huset ses i S- og V-kant. Over hele tufta nedramlede morkne stokker. Mål: N-S 4m, Ø-V 5m. Bevart h på laftingen 0,6m. Ca 15m SV for 2: 3. Rektangulær tuft, bygd inn i bakken. I Ø markert med en 0,9m h tørrmur. Her stikker et par rester av brente stokker i dagen. De øvrige vegger i tufta tegner seg som lave voller som går nesten i ett med terrenget. Mål: Ø-V 6m, N-S ca 5m. På samme måte flate som 1. Og ca 40m S for denne: 4. Rund kullmile, som 1, men med 4 broer. Flatt midtparti. Samlet d 14m, h 0,2-0,3m. Også på en flate ca 150m S for 4: 5. Rundaktig kullmile. Noe uregelmessig markert. I ytterkant og midtpartiet en rekke dype groper. Tvm ca 14m, h 0,5m. 1-3 påvist av Olav P. Haga, Vøyensvingen 2, Oslo 4. Tilstedet var også Lidvard Hytta, 3544 Tunnhovd. 4-5. Funnet ved registreringen. Den type kullbrenningsplasser er ikke kjent i fjellstrøkene Østafjells, hvor groper er den vanlige form for kullbrenningsplasser.