GRUE JOHANNES DØPEREN/STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 15 Grue prestegård (Grue sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 22) Kirkenær, hos Rygh betegnet Voll, ca. 2,7 km sørsørøst for det gamle kirkestedet. Middelalderkirken stod på (15) Grue prestgård. Dedikasjonen er etter sogneprest Hammer 1743: ”Grue hovedkirke har været kaldet St Mariæ kirke, og annexkirken er kaldet Guds Aasiuns kirke” (Røgeberg 2004:95). I 1774 het det at prestegården da var nesten ødelagt av elvebrudd (NG 250), og lokaliteten for middelalderkirken regnes å ha gått i elva. Av hensyn til elvebrudd er lokaliteten for kirken flyttet minst to ganger, i 1794 og etter at nykirken brant i 1822 (NG 248). I 1394 ble prestbolet ført som alla Grofw med skyldstørrelse og presten skulle gjøre åbud hver tredje vinter (RB 457, 554). Helt klart var prestbolet da et bruk steint og reint av en kirkestedsgård som trolig het Grue. Utfra lokaltopografi, navnetyper og gårdsgrenseløp i området bør så vel Prestegården som (dagens gnr. 13) Skulstad og (16. 17) By vestre og østre, samt muligens (18) Sander og (19) Hornbekk, kunne regnes til en opphavsgård Grue da kirken ble reist. I 1400 skulle biskopen ha 3 nattleger ferir Grow Fyrilunda ok Berghar og han tok (samlet) æi mæir en 6 huder i katedratikum (RB 554). 1426 skulle han ha iij næter a Grofvom (DN IV:829). (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21.
Eldre beskrivelse:
På Skulstad nordre like nord for Grue Prestegård var det middelalderkirke ved Glomma. Den skal ha gått ned i Glomma ved endret vannføring, flom etc. kirken ble siden flyttet to ganger, i 1794 og i 1822 pga flomfare og brann. Grueboka Bind I 1948