Beskrivelse fra lokalitet:
17 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 11 positive (TGB62, 63 og 65, SEF44, 45 og 47, OD31-35). SEF44, OD32 og TGB62, med hhv. 35, 13 og 12 funn, peker mot en klar, sentral funnkonsentrasjon innen et område på ca 125m2. Antall funn i de positive stikkene utenfor dette området er maksimalt 5. SEF44 og TGB52 ligger knapt 5 m unna veigrøfta. Tett ved OD32 oppdaget vi flatt berg rett under gresstorva. Rett på berget lå et mikroavslag av flint. Bergpartier så nær overflata kan ha vært med å beskytte lokaliteten mot fullstendig oppløying. Vi oppdaget ikke bergflater andre steder på lokaliteten. Utstrekning: Bekken danner en naturlig avgrensning av lokaliteten mot Ø. Det antatte gamle elveleiet kan se ut til å danne en slags grense i S, selv om vi har ett positivt prøvestikk på S-siden (TGB65). OD31, det positive stikket innen elveleiet, har kun én flintbit, i omrota masser. I NØ har vi ikke noe negativt prøvestikk som avgrensning i Ø, men prøvestikket OD34 inneholdt kun en brent flintbit, og et vannrulla funn som evt. kan være naturflint. Om vi ser bort fra TGB65, får vi et funnområde på rundt 40x35 m (ca 1400 m2). Dette inkluderer imidlertid 7,5x40 m vei + veigrøft, slik at bevart funnareal må regnes som mindre (ca 1100 m2). Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. Ute på den tidligere dyrka flata har alle stikkene et tynt lag gresstorv etterfulgt av et sandblanda matjordslag som varierer i tykkelse mellom 13 og 23 cm. En del funn kommer fra dette laget, men i SEF44 kommer den absolutte hovedvekten av funn fra det rødbrune sand- og gruslaget under matjorda. SEF45 er det eneste positive stikket der alle funn ble gjort i matjordslaget. Her kom vi ned på leire kun 20 cm under torvbunnen. Flere prøvestikk viser et grågrønt leirelag i bunnen, men stort sett dypere ned. TGB62 har en spesiell stratigrafi, med et fint, funntomt sandlag under det funnførende matjordslaget, etterfulgt av noe som ser ut som et gammelt torvlag, og deretter et funnførende sand- og gruslag. Det funntomme sandlaget, og det bevarte torvlaget, kan mest sannsynlig forklares med en mindre flom i det gamle elveleiet som stikket ligger tett opptil. Fin elvesand kan ha forseglet den gamle torvoverflata. Det kunne være svært interessant med en datering av de gamle torvmassene. SØ for lokaliteten, der bekken svinger, fikk vi laget en skikkelig profil i bekkeskråningen (Figur 6). Den viser en stratigrafi med ca 40 cm sandblanda matjord i toppen, ca 30 cm leire under, og et kraftig skjellag med en tykkelse på minst 40 cm i bunnen (det ble ikke gravd gjennom dette laget). Totalt ble ca 88 funn samlet inn fra lokaliteten (funnene fra TGB62, 63 og 65 gikk dessverre tapt før katalogisering. Det nøyaktige antallet er derfor litt usikkert). Foruten ett avslag i bergkrystall, er alle artefaktene av flint. Fra OD32 har vi en bit brent bein. Da denne ble funnet i toppen av matjordslaget, er det imidlertid uklart om den kan knyttes direkte til lokaliteten. Vi har ingen sikre redskaper. Ett avslag fra SEF44 har imidlertid antydning til flat retusj langs to rette kanter. Ett avslag og ett fragment har bruksspor. Av de katalogiserte funnene (65 funn) er kun ett patinert. 10 funn er vannrulla. Halvparten av disse er usikre som artefakter. Vannrulla funn finnes særlig i ytterkantene av lokaliteten. Foruten avslag, mikroavslag og ubestemte fragment/biter, har vi ett proksimalfragment av en mikroflekke, og en bipolar kjerne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 4, med sine 20 moh ved de nederste positive prøvestikkene, er den nest laveste lokaliteten vi har innen undersøkelsesområdet. Ut fra strandlinjekurven kan den tenkes å høre hjemme i tidligmesolitikum, mot slutten av denne perioden. Om vi ser for oss at det har gått en bekk/mindre elv både på S-siden av lokaliteten, og i Ø, der det går bekk i dag, har kanskje ikke behovet for umiddelbar nærhet til sjøen vært så stort. Funnmaterialet gir ingen klare indikasjoner på alder, men bipolar teknikk er vanligere på mellom- og seinmesolittiske lokaliteter enn på tidligmesolittiske, og det samme gjelder i enda større grad for regulære mikroflekker. På grunn av tapestransgresjonen, som starter nær begynnelsen av mellommesolitikum, vil avstanden til sjøen ha vært lengre i denne perioden enn i seinmesolitikum, der havnivået lå stabilt på 17-18 m over dagens havnivå i en periode på over tusen år. Det virker ikke urimelig å foreslå at Lok 4 hører hjemme i seinmesolitikum. Vurdering: Uten sammenligning lokaliteten innen undersøkelsesområdet med flest innsamlede funn. Funnene er i tillegg lite preget av mekanisk slitasje. Lokaliteten er delvis forstyrret/ødelagt, både av bilveien som skjærer den, og av pløying, men en overraskende stor andel funn ser ut til å ligge i bevarte/uforstyrrede lag. Lokalitetens utstrekning er blant de største innen området.