Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Vi har regna 38 Prøvestikk med i avgrensinga av lokaliteten Av disse har 21 sikre funn. Av disse igjen, har 15 prøvestikk minst ett funn i en tilsynelatende ikke omrota kontekst (TGB14, 15, 17, 19, 20 og 79, SEF13, 14 og 15, OD2 og 49, RLB40, 41, 43 og 44). Også de fire maskingravde sjaktene på flata (Sjakt 11-14) kan regnes med i avgrensinga. Det ble ikke gjort observasjoner i sjaktene som kan knyttes til lokaliteten. På tross av mange positive prøvestikk, gir lokaliteten et diffust inntrykk. Kun ett prøvestikk, TGB 14, har så mye som 3 sikre funn (medregna funn i omrota lag). Det var et generelt problem ved undersøkelsen på minkfarmflata at svært få prøvestikk var 100% negative, mens ingen viste noen klar funnkonsentrasjon. Vi gikk inn med maskin på Ø-halvdelen av flata (funnområde 2, 6.3), for å se om vi kunne påvise strukturer eller bevarte lag som prøvestikkmetoden ikke evnet å avsløre, men uten hell. En mulig synlig struktur ble observert ute på kanten av flata, rett ovenfor det vi har definert som Lok 6. Det dreier seg om en litt ujevn, ca 6x4 m grop, med noe som ser ut som en voll i V og S, og en liten bergrygg i N (gropa og vollen er markert på plantegninga). Vi funderte på om det kunne være en form for tuft. Et prøvestikk (RLB41) ble tatt i den mulige vollen. Under torva var et 25 cm tykt lag med løs, humusblanda sand. Ingen funn ble gjort i dette laget. Under lå et mer kompakt og steinholdig sandlag. I dette laget (bøttelag 5) ble det gjort to sikre flintfunn, deriblant et sannsynlig flateretusjeringsavslag. Det kan med andre ord se ut til at det faktisk er en konstruert voll, men at denne er yngre enn steinalderlokaliteten. En markert, moderne grøft går gjennom vollen i retning NØ-SV, med helling mot SV. Vi endte opp med å tolke gropa med voll som moderne, og ser den i forbindelse med oppsamling/avledning av vann fra drenering av flata over. Dreneringsgrøfta/veita vi støtte på i prøvestikk OD46 kan se ut til å gå i retning av gropa. Ved en eventuell nærmere undersøkelse av lokalitet 5, bør dette likevel avklares med større sikkerhet. Utstrekning: Det vi har valgt å definere som del av lokaliteten ligger innen et område på ca 55x40 m (2200m2), i tillegg kommer den ca 40 m lange skråninga mot V, langs berget i N, der vi regner med at funnene har sin opprinnelse oppe på flata. Innen det 55x40 m store området har vi et 10-20 m bredt, tverrgående belte (ca 600 m2) der prøvestikkene enten er negative, eller har funn kun i pløyelaget. Det kan absolutt diskuteres om lokaliteten strekker seg over dette området, men ved en eventuell utgravning vil det vel uansett være naturlig å avdekke en større flate for å se på sammenhengen mellom de funnførende områdene på begge sider. Stratigrafi: Profilskisser: Vedlegg 8. Det er stor variasjon i funnivå og stratigrafi innen lokalitetsområdet. Det går naturlig nok et skille mellom stikkene ute på den tidligere dyrka flata, med 10-25 cm matjord, og stikkene i skråninga, som stort sett har humusblanda sant under torva. I de fleste stikkene ute ved kanten kommer et mer stein- og grusblanda lag 10-12 cm videre ned. Farge varierer. I TGB14 var det en del kullbiter i dette laget, samt enkelte stein som kunne tenkes å være skjørbrente. I TGB15 støtte vi på store mengder ubrente fiskebein rett under/delvis i torva. Også i andre stikk i området ble det observert fiskebein høyt oppe. Det dreier seg trolig om matavfall fra den nedlagte minkfarmen. I SEF14, nær berget i N, og rett ved skråningen mot V, ble det gjort et mulig funn i matjorda, i bøttelag 1. Under matjorda kom et kompakt, vekselvis rødlig, brunt og gult, humusholdig sandlag, med enkelte striper av mørk brun humus. Laget var 25 cm dypt. Først i bunnen av dette dukket flere funn opp (bøttelag 5). Nederst i stikket var lys beige silt. Det er vanskelig å si hva slags prosesser/forstyrrelser som har frambrakt denne stratigrafien. Lengre Ø, stadig nær berget i N, ligger de to stikkene TGB78 og 79, der det ble påvist noe som må kunne kalles en form for kulturlag, i bunnen av matjordslaget. I TGB78 framstod dette sotblanda laget som litt usammenhengende, mulig omrota. I TGB79 dreide det seg om et klart sammenhengende, 6-8 cm tykt lag som hellet i samme retning som skråningen ned fra berget i N. I TGB78 ble sikre funn kun gjort i matjordslaget. I TGB79 ble ett flintavslag funnet i det mulige kulturlaget. Det er med andre ord ikke mulig å snakke om noen funnkonsentrasjon her heller. Det er mulig at det kan dreie seg om en form for tidlig dyrkningslag. I så fall ville det være spennende om det viste seg å være samtidig med steinaldersporene på lokaliteten. Funn: Lok 5 er den eneste av lokalitetene i undersøkelsesområdet der vi faktisk har rimelig klare tidsdiagnostiske funn. I matjordslaget i TGB76 ble det funnet et tangefragment av en skiferspiss med tilnærmet rombisk tverrsnitt og hengende agnorer. Sidekantene ser ut til å være parallelle. En fure er slipt inn langs lengderetningen på en side, litt på siden av midtlinja. Spissen hører trolig hjemme i mellomneolitikum. Om furen på den ene sida kan regnes som en form for dekor, har spissen et trekk som særlig forbindes med siste del av denne perioden (MNB, ca 4100-3800 BP / 2600-2300 BP). Fra to prøvestikk har vi videre sannsynlige flateretusjeringsavslag (TGB14 og RLB41), som trolig kan knyttes til aktivitet i seinneolitikum (3800-3500 BP / 2300 ¿ 1800 BC) eller eldre bronsealder. Fra SEF14 har vi et avslag med mulig borfunksjon. Det resterende funnmaterialet er avslag, biter og ubestemte fragmenter/biter. 16 av de 50 funna vi har tatt inn er usikre som artefakter. Noen er til og med rimelig sikre som naturflint. Vi har tatt inn alt, for å få en oversikt over hvor mye som finnes av denne typen flint i området. 13 av de sikre funna fra lokaliteten er vannrulla og/eller patinerte. Klart brent flint finnes kun i TGB15.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Uten de tidsdiagnostiske funnene kunne lokaliteten, ut fra hoh, lett ha blitt plassert i tidligmesolitikum. Vi kan ikke utelukke at det finnes funn fra denne perioden på lokaliteten. Det ser imidlertid klart ut til at lokaliteten har en neolittisk fase. I overgangen mellomneolitikum/seinneolitikum lå strandlinja under 10 m høyere enn i dag. Fra lok 5 har det på denne tida vært et par hundre meter å gå til sjøen. Det er vel ikke avskrekkende langt, men trolig langt nok til at det må ha vært andre lokaliseringsfaktorer som har vært avgjørende for opphold på flata. Her kommer spørsmålet om tidlig jordbruk inn. Kanskje er den litt diffuse lok 5 spor etter neolittiske bønder? Vurdering: Lokaliteten skiller seg ut fra de andre i området på mange måter. Den har den klart største utstrekninga, men funntettheten er nærmest påfallende lav. Den er videre den eneste lokaliteten i området vi med sikkerhet kan si ikke har vært strandbundet (i det minste ikke gjennom alle bruksfaser). Det er svært vanskelig å vurdere lokalitetens potensial i forhold til en eventuell utgravning. Både den mulige synlige strukturen (¿tufta¿), og den mulige kulturlagsresten (TGB78 og 79), kan tenkes å by på overraskelser. Lokaliteten er imidlertid klart preget av å ligge i et delvis oppløyd område. Funnene er preget av mekanisk slitasje.