Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Da vi begynte prøvestikkinga på flata, viste seg raskt at den var mindre egnet som boflate enn førsteinntrykket tilsa. Mange steder finnes ingen løsmasser mellom torv og berg. Andre steder er det kraftig vanninnsig i prøvestikkene. Det var rett og slett vanskelig å finne egnede steder å sette spaden i jorda. Funn ble imidlertid gjort i prøvestikkene SEF33 og SEF34, med ca 10 m avstand. Forsøk på avgrensing av dette funnområdet ga ett positivt prøvestikk V for SEF33 (OD71), men også et negativt stikk mellom SEF33 og SEF34. Prøvestikking videre N på flata ga ett positivt prøvestikk til (SEF63, lok 9B), ca 25 m unna SEF34. Både SEF34 og SEF63 er omringet av negative prøvestikk. De har ett funn hver. SEF34 og OD71 har begge to funn. I funnlista har vi tatt med SEF67 (4 m unna SEF63), og TGB43, på en høyere flate/terrasse Ø for Lok 9. Trolig dreier det seg kun om naturflint i begge disse stikkene. Utstrekning: Ut fra prøvestikkundersøkelsen er det svært vanskelig å avgjøre om det dreier seg om ett større funnområde med svært lav funntetthet, eller små, uavhengige konsentrasjoner. Flatas utstrekning er på rund 50x40m (2000 m2), og rommer 16 negative prøvestikk. De to positive prøvestikkene SEF33 og OD71, med 6 m mellomrom, ligger snarere i skråningen ned mot lok 8 enn oppe på selve flata. Stratigrafi: Undergrunnen er stedvis langt mer steinete på flata med lok 9 og 9B enn på lok 8 nedenfor. SEF33 og SEF63 hadde svære steiner med grå/gråbrun sand imellom. I SEF34 var det berg ca 10 cm under torvbunnen. Torvtykkelsen varierer fra ca 15 cm (SEF34) til 40 cm (SEF63). OD71 var mindre steinete enn de andre positive stikkene. Det er det eneste av de positive stikkene der det ble gravd mer enn to bøttelag. Funnene her ble gjort i bøttelag 2. Funn: Alle funn er av flint. Det dreier seg om avslag, mikroavslag eller ubestemte fragmenter/biter. Mikroavslaget i SEF33 ser ut til å være i en god flintkvalitet, og minner om et flateretusjeringsavslag. Ett enslig avslag av denne typen er imidlertid for lite til at vi tillater oss å trekke noen klare konklusjoner.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Om flata har ligget ved sjøkanten da den var i bruk, kan steinaldersporene være fra oppimot 9750 BP. Alternativt kan flata ha vært i bruk som utkikkspunkt i seinere perioder. Med noe mindre trær ville det være svært god sikt fra flata mot daldragene i N og S, samt den større dalen i V (der Omsaveien går). Kanskje kan lok 8 og 9 ses i sammenheng, som spor etter ulike deler av en eller flere jaktekspedisjoner i området? Vurdering: Ut fra funntetthet er det ikke mye som skiller lok 9/9B fra det vi har omtalt som ¿funnområder¿ snarere enn lokaliteter (6.3). Grunnen til at vi gir dette området en litt annen status, er først og fremst at det ser ut til å være uforstyrret av seinere tids aktivitet, og at plasseringen i landskapet tross alt er rimelig ¿klassisk¿ i forhold til det vi kjenner til av steinalderens bosetningsmønstre.