Beskrivelse fra lokalitet:
Funnsted for romertidsgrav.
Fremkommet under graving i hagen på Tingstadveien 2. Funnet under flat mark, men sikkert opprinnelig i en jordblandet rundrøys. I mai 1959 skulle Thorvald og Dagmar Bjørnland anlegge gressplen i hagen, og etter og ha fjernet flere lass med kampestein kom til ned på en stor, flat og kvadratisk helle (ca. 1,0 m lang). Da de slo på hellen hørte de at det var hulrom under. Hellen ble derfor skått i stykker og tatt opp. Under et tynt sandlag stod det en bronsekjele på skrå i bakken. Den var dekket av et tynt lag bark som falt av da den ble tatt opp. Oppi kjelen lå brente bein og gullringen. Ved siden av dekkhellen skal det ha ligget en annen stor, flat stein. Muligens en vegg i et kammer. Ved videre graving i området kom det også fram en oval beltestein av rødlig kvartsitt og et gråhvitt kvartsittbryne. Gro Mandt var på utgraving for Oldsaksamlingen på gravfeltet "Trompeten" og dro raskt til funnstedet for å doumentere funnstedet. Et tydelig kullag syntes i profilen ca. 0,60 m under markoverflaten. Graven har tydeligvis ligget i midten av en stor, flat haug, som delvis har blitt ødelagt av anleggelsen av huset i 1946. Grunneierne fortalte da også om steinøkser som tidligere var blitt funnet på eiendommen og levert til Borgarsyssel. C. 29920 a-g: Gravfunn, eja, som bl.a. omfatter en godt bevart bronsekjele, en gullring og over 2 kg brente bein m.m.
I peroden 20.-27.05.1959 foretok Arne Emil Christensen en etterundersøkelse på funnstedet. Området var svært omrotet. Tidligere hadde det vært dyrket poteter i hagen, men p.g.a. mye stein som skjøt opp hver vår, ville eieren nå grave opp hele matjordlaget for å fjerne alle steinene. Det var i forbindelse med dette arbeidet at graven ble avdekket. Av tolkning av jordlagene, har trolig kjelen blitt satt ned under flat mark og dekket med en helle i flukt med den gamle overflaten. Funnstedet for bryne og beltestein viste seg å være en nedskjæring i steinpakken, der fyllmassen var blandet med rester av murstein og moderne glass. Sakene må utvilsomt ha ligget i sekundært leie og kan muligens være kommet annensteds fra sammen med påfylte masser.
Analyser av de brente beina i kjelen ble ved Anatomisk Institutt UIO bestemt til å være fra en mann, trolig i 35-40-års alderen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnsted for; C.29920 a-g. Romertidsfunn fra Grålum, Tune s. og pgd, Østfold (g.nr. 66, b.nr. 2 tomt nr. 52), eier Thorvald Bjørnland, (Publisert: Slomann/Rosenqvist i U. O. årbok 1958/59, med bilder.) I
a) Kjel av bronse, avrundet dobbeltkonisk, av hovedtype Eggers: Der römische Import im freien Germanien, 1951, type 26, med stiliserte ansiktsattasjer og uten skulder. Formelt står den nærmere kjelene fra Dollerup, Ribe Amt, Jylland (Acta Archaeologica XIX s. 244-45, fig. 32 og 33), men er også rundere enn disse. Felles for dem alle er at største bredde ligger litt over midten, og at bunnen er inntrukket i forhold til munningen. Fire grupper på tre linjer hver, i varierende avstand, sees på øvre del av korpus, fire på to linjer hver på bunnen. De siste synes noe dypere innrisset enn de første. Munningsranden er skarpt utbrettet og av noe tykkere gods enn resten av kjelen. To parallelle furer følger kanten rundt. Hankefestene (attasjene) med alle detaljer utført ved siselering, ligger i tre plan. Menneskemasken, i høyt relieff, er grov, men alle hoveddetaljer sees. Håret er delt ved midtskill. Myke bølger innrammer ansiktet. Et halvmåneformet mellomstykke, i lavere plan enn ansiktet, men høyere enn palmettekraven, er begrenset øverst ved en riflet rand, nederst ved en fure. Palmetten består av fire, brede, flate blad. Punkterte dobbeltsirkler følger den tungete kant. På toppen av hodet sitter en støpt ring, som hankeendene går igjennom. Fra hodet utgår til hver side i samme høye plan en figur, nærmest som hodet og forpartiet av en fisk (?). En lang munn med tenner (?), et øye og skjell (?) er siselert inn. Attasjene er nå naglet til korpus like under munningsranden med to bronsenagler hver. Deres litt kantete hoder sees i hvert ytterblad av palmetten. Mer rundete nagleplater sees på innsiden. Et naglehode dekker ikke helt hullet. Ingen av dem er avpusset etter de ble slått inn. På siden av et av ansiktene sees tydelige støpefeil. Bronsehanken er kraftig, støpt og etterarbeidet med tilnærmet 6-kantet tversnitt. Hver ende avsluttes i et plastisk formet, langstrakt fuglehode, med rundet, noe flataktig nebb. Øynene er markert ved punkterte dobbeltsirkler, halsens fjærdrakt ved korte skråstreker. Ved overgangen fuglehals/hank stikker en tapp ut. Den støpte ringen, som på alle andre kjeler av denne typen finnes på midten av hanken, mangler her. Da irren ble fjernet, såes at hanken var avflatet på midten i en lengde av ca. 4 cm. Flaten er prydet med en spissoval figur, bestående av to svungne linjer som møtes. Kjelen mangler føtter. På den irrete bunnen sees ikke spor etter dem. På korpus sees merker etter neverinnpakningen og etter uthamringen. Kjelen er godt bevart. Bare ved overgangen bunn/korpus er der nyere skader. Der har den også vært reparert i gammel tid. Tre bøter er satt her, en av dem over en annen, alle festet med nagler, de fleste av bronse, men et par av jern. Dessuten var det her på innsiden rester av harpikstetning. Attasjene har trolig opprinnelig vært loddet på korpus. Ringen på hanken må være brutt av og bruddstedet fint avpusset. Kjelen selv synes hamret ut av én plate. Linjegruppene er antagelig gjort ved hjelp av en roterende skive og et faststående spiss redskap. Høyde: 24,2 cm, munningsdiameter: 19,4 cm, største diameter: 23,7 cm, bunndiameter: 15,5 cm. Godstykkelse: munningsrand: 1,5-1,8 mm, buk varierer mellom 0,9 og 0,55 mm. Hankens høyde 10 cm, tykkelse 1,5 cm. Kjelens vekt 1660 g, volum ca. 8 liter.
b) Fingerring av gull, enkel, båndformet, ganske svakt konkav på innersiden med en litt skarp rand, og tilsvarende konveks på yttersiden. Godt bevart, men nå noe klemt ut av form. Str.: indre diameter 2,3 cm. ytre diameter 2,5 cm, ca. 24 karat (bestemt hos gullsmed Tostrup), vekt 9,217 g.
c) En del mindre neverbiter, trolig bjerkenever, noen få trekullbiter og mindre stykker harpikstetning.
d) 2,05 kg brente bein, oversendt til Universitetets Anatomiske Institutt, Oslo, og bestemt av dr.med. Bernhard Getz: "Knoklene er relativt små, og har vel sannsynligvis tilhørt en mann. Høyden har sikkert vært temmelig beskjeden. Mannen er voksen, men neppe mer enn 35-40 år, kanskje yngre." II
e) Slank, elegant beltestein av rødlig kvartsitt, som [Rygh fig.155]R. 155, svakt bøyd i lengdesnittet, med innslipt, litt grunn rille på smalsidene, og kraftig slitespor på oversiden. Foreligger nå i to deler, men bruddet er recent, og stykkene hører sammen. Samlet lengde: 14,9 cm, st. bredde: 3,7 cm, st. tykkelse 2,1 cm.
f) Knokkelbryne av grålig kvartsitt, som [Rygh fig.157]R. 157, men nedslitt også på smalsidene, så endene er tykkere enn resten. En ende avbrutt i gammel tid. Brynet foreligger nå i to stykker, men bruddet recent, og stykkene hører sammen. Tydelige slitespor på den ene flatsiden. Svake spor av noe rødlig, rust? sees på samme side og en smalside. Samlet lengde: 13 cm st.bredde ved den avbrutte enden, 3,3 cm, tykkelse: 1,8 cm. III
g) En liten samling brente bein, 4 større og ca. 10-15 mindre biter i alt. Sakene ble funnet ved graving på en villatomt, Tingstadveien 2, Grålum. Kjelen sto straks syd for husets sydøstre hjørne, noe på skrå nedgravd i auren, dekket av en helle, ca. 1 x 1 m stor og mellom 15 og 20 cm tykk. Den var innpakket i never, vel halvfull med brente bein, og fingerringen lå på toppen. Det var steinrøys over, av til dels store stein. Noe sand var sivet ned under hellen og i kjelen. Ca. 1,2 m syd for og høyere opp enn kjelen, fant eieren sakene under II. Stedet ble besiktiget av stud.mag. art. Gro Mandt, og en ettergraving ble foretatt av stud.mag.art. Arne Emil Christensen. Det framgikk da at kjelegraven trolig var sentralgrav i en ganske vid og ikke høy gravrøys (ca. 12-13 m tvm, ved ettergravingen 0,60 m h.) hvorav mesteparten var fjernet da huset ble bygd. På røysa lå lag av avfall og jord, som jevnet til tomten. Der beltesteinen og brynet (II) var funnet, var en sekundær nedgraving i røysa, og Christensen fant i den murstein og brott av moderne glass. Det er derfor ikke sikkert at disse har hørt til noen sekundærgrav i denne røysa. De kan også være blitt tilkjørt med fyllmasse annensteds fra. De brente bein under III fant Christensen i en nedskjæring sammen med kull og sand, men også med en bit moderne kitt med grønnmaling. Røysa har trolig ligget i III. gruppe av gravrøyser som omtales i Østfolds Oldtidsminner under Grålum, Tune s. og pgd., Østfold. Innbrakt av Anders Hagen.