Hele haugen var overvokst med gress. Stein fra haugen er brukt til låven. En bautastein som hadde stått på haugen befant seg nå i hovedbygningens østside, oppdelt i forskjellige deler. Steinene (fargen) skiller seg tydelig ut fra de andre grunnsteinmurene. Slik denne haugen ligger idag (1993)ser den ut som en naturformasjon og er neppe noen gravhaug (en grundig vurdering ble ikke foretatt i dette tilfellet). Stedet kalles "haugen", det høyeste punktet på øya og er tidligere (Ziegler og Saxlund 1906) oppfattet som en bergknaus eller haug. De nevner en mur omkring denne haugen (nå fjernet på overflaten) som omtales slik (befestningsmur?). Ziegler og Saxlund ser denne haugen og de topografiske forhold på/omkring Tautra i sammenheng med opplysningene i Magnus Erlingsøns saga når de hevder at dette var Haakon Herdebreis observasjonspunkt for hærsamlingen forut for slaget ved Sekken. I registreringen (1967) opplyses det at en bautastein har stått på haugen. Jeg tviler på denne beskrivelsen idet man henviser til Petersen som uttrykkelig sier at bautasteinen lå "omveltet mellom husene på søndre Tautra (Må være bruket Haugen) ikke langt fra den store gravhaug som her ligger op øysens høyeste punkt." Henvisningen til at denne nå sønderskutte bautasteinen skal befinnes seg i grunnmuren "i hovedbygningens østside" , dvs. på dette bruket (40/3) stemmer heller ikke. Derimot er grunnmuren avbildet (side 28) helt i henhold til østsiden av grunnmuren til hovedbygningen på bruket Nordigarden (39/1). På grunnlag av opplysningen om en mur omkring haugen, arkivopplysninger benevner denne haugen som "Lendemannshaugen" (Reidar Tautra navnga den som Tautra borg ved registreringen), samt en sannsynlig tilknytning til omstendighetene omkring slaget ved Sekken er lokaliteten et fornminne selv om haugen i seg selv sannsynligvis er en naturformasjon.